Archive by Author

Du skriver ikke noe om hvorvidt du eier eller leier bolig.

Spørsmål:

Min samboer og jeg kjøpte en enebolig for ca 2,4 mill for 10 år siden. Jeg hadde da 1 mill i egenkapital som vi la inn i boligen. Nå er boligen verdt ca 4,2 mill. Jeg lurer på hva som er rettferdig eierandel av boligen? Syntes dette er problematisk, siden vi sammen har pusset opp bad, kjøkken, stue med mer.

Svar:

Siden du betalte ca 42 prosent av boligen, er det ryddigst å ta utgangspunkt i denne brøken. Hvis dere videre går ut fra at dere har bidratt likt med betaling av lån og oppussing, er det rimelig å gå ut fra at du også eier halvparten av restverdien på 58 prosent fratrukket egenkapitalen. Det vil si at du eier ca 70 prosent. Denne andelen vil holde seg stabil uavhengig av verdistigning, så fremt ikke noe uforutsett skjer som at en av dere betaler ned mye mer enn den andre på lånet, eller lignende. Skriv en samboeravtale om denne eierbrøken. Hva står forresten i skjøtet om eierbrøk? Det beste er å få dette med på skjøtet også.

.

Skatteklasse 2

Spørsmål:

Hva var det man tenkte på da man endret skatteklassen til enslig forsørgende som er samboer. Greia er den at jeg er samboer med dine og mine barn. Dvs.at jeg har egne barn å forsørge (bidrag), og vi har 3 barn hver, så det er nok å bruke pengene på! Den nye loven må da være riv ruskende gal? Dette betyr at vi har ca.2500,- mindre å rutte med i mnd.etter at min samboer nå må betale mer skatt!?

Svar:

Dette må nesten politikerne svare på. Noe av poenget har visstnok vært å få det skattemessige regelverket til å overensstemme mer med trygdereglene. Det har lenge vært slik at retten til utvidet barnetrygd for eneforsørgelse også har falt bort en viss tid etter at man har blitt samboer. Grunnen er nok også i tillegg at man mener man har en økonomisk fordel som samboer med en annen voksen, ved at man da har en å dele husholdskostnader med.

Men vi er enig i at dette kan føles urimelig for mange, siden forsørgelse av barn fra tidligere forhold er noe den andre parten egentlig strengt tatt ikke bør bli tvunget av myndighetene til å delta i.

Pensjonssparing

Spørsmål:

Jeg er 42 år gammel. Er langtidssykemeldt, men ikke i arbeidsforhold – har fått vedtak om arbeidsavklaringspenger fra NAV på 3-året, uten å ha arbeidsgiver. Mitt inntektsgrunnlag er mer enn halvert i forhold til da jeg var yrkesaktiv. Jeg har ingen tilleggstønader eller -utbetalinger utover AAP. Jeg forstår at jeg bør spare til pensjonisttilværelsen, da pengsjonsgrunnlaget er spinkelt. Hvordan bør jeg spare? Er det slik at «alle monner drar», eller bør jeg ha et minstebeløp som for meg er betydelig sett i forholdt til min inntekt?

Svar:

Du skriver ikke noe om hvorvidt du eier eller leier bolig.

Dersom du ikke eier en bolig, bør du prioritere å komme inn i boligmarkedet. Dersom du ikke allerede er i boligmarkedet, kan det fortone seg som vanskelig siden du ikke har en arbeidsgiver. Om du skulle ha mulighet til å komme inn igjen i arbeidsmarkedet, vil det dermed gjøre alt enklere for deg. Dersom du allerede er i boligmarkedet og har mulighet til det utover nedbetaling lån/avdrag kan du vurdere å opprette en spareavtale. Et beløp på 500-1000 kroner i måneden i aksjefond kan da gi deg noe ekstra sikkerhet til pensjonisttilværelsen.

Det er vanskelig å si noe mer rundt dette med så lite detaljert informasjon om din situasjon.

.

Samboere og gjensidig testament

Spørsmål:

Er man nødt til å skrive «Gjensidig» testament for at en avtale skal være gyldig? Er samboer, ingen felles barn, han har ingen barn mens jeg har 2 stk. Vi bor i hans hus, hvor jeg har ikke kjøpt meg inn. Ingen gjeld. Han betaler de fleste boutgiftene, jeg mat og diverse. Han har skrevet testament der jeg arver alt ved hans død, ved brudd ikke noe. Jeg har ikke skrevet testament, må/bør jeg det? Er hans testament gyldig selv om vi ikke har såkalt gjensidig testament? Testamentet oppbevares hos advokat, hvor lenge kan det ligge der? Har hørt ca 10 år.

Svar:

Nei, man er ikke nødt til å skrive gjensidig testament. Den ene parten kan skrive ensidig testament. Men fordelen med gjensidig testament er at det ikke kan trekkes tilbake ensidig av den ene parten, som et enveis testament kan. I din situasjon er du godt sikret hvis han dør først. Dine barn arver alt etter deg nå. Velger du å testamentere til ham, har du 1/3 av din formue fri til dette. Hans testament er gyldig såfremt han ikke har barn. Men dere bør også vurdere samboeravtale for å regulere hva som skjer ved eventuelt samlivsbrudd. Blir du stående på bar bakke ved samlivsbrudd og ikke har særlig egenkapital, bør dere vurdere å fordele forbruksutgifter mellom dere. Dette for at du skal få råd til å spare. Men dette blir et forhandlingsspørsmål.

Det nye testamentet (bibelen, ekstern lenke)

.

 

Nylig gift

Spørsmål:

Jeg har nylig giftet meg med en person fra Afrika. Vi er godt opp i årene begge to,(57 og 53). Jeg har 4 barn, hus, bil etc.fra før, han har to barn. Eier en eiendom i landet han kommer fra, ellers ikke mye. Hvordan stiller det seg for mine barn, om jeg skulle falle fra først? Vi har ikke skrevet noen avtale.

Svar:

Siden dere er gift, vil lengstlevende av dere ha rett på arv etter avdøde ektefelle. Den er på 1/4 av avdødes formue, eller minst 4 G som for tiden utgjør 328.000 kroner. Resten får barna etter avdøde.

.

Kjøpe seg inn

Spørsmål:

Min nye kjæreste ønsker å kjøpe seg inn i mine to eiendommer som jeg har lie gjeld på når vi skal gifte oss. Er dette lurt av meg å gjøre ?

Svar:

Før dere gifter dere og gjør dette, så er første steg avtal kjøpesum og skriv kontrakt.

.

Skyte inn EK eller spare?

Spørsmål:

Jeg eier leiligheten som jeg og min samboer bor i. Har tilbydt han å kjøpe seg inn til 50% av kjøpsummen som jeg betalte i 2010(Vi har begge bodd der hele tiden), da han har nok EK oppspart til det. Men han mener at det er bedre at han fortsetter å spare i fond/aksjer/bankinskudd fordi vi etterhvert skal kjøpe noe større sammen. Kan dere si noe om fordeler/ulemper ved begge argumenter? Feks verdistigning, rentefradrag og evt arv hvis feks jeg går bort og han ikke har eierskap i leiligheten?

Svar:

Vi vil anbefale at han kjøper seg inn, dere avtaler kjøpesum og skriver kontrakt på det. For fordeler og ulemper så bør dere lese mer om dette,

.

Utgiftsfordeling mellom samboarar med våre/dine barn?

Spørsmål:

Kva er ein rimeleg utgiftsfordeling dersom ein som samboarar har felles barn, men i tillegg har den eine parten to barn fra før? Kva er fordelane/ulempane med å gifte seg i ein slik situasjon?

Svar:

I utgangspunktet vil det være mest rimelig at den som har to barn fra før tar en tilsvarende større andel av fellesutgiftene knyttet til barna i husholdningen (mat, internett). Det avhenger av hvor mye de to barna bor hos dere. Det kan være lurt å sette opp noen regnestykker, der dere kartlegger hvor store utgifter særkullsbarna representerer, og så dele på resten av utgiftene. Hvis dere gifter dere, får det ingen direkte virkning i samlivet når det gjelder utgiftsfordeling, med unntak av at ektefeller har forsørgingsplikt overfor hverandre, noe samboere ikke har. Dersom dere gifter dere, er fordel for begges del at den lengstlevende har rett på 1/4 av avdødes formue, minst 1/4 G (328.500 kr). Denne arven går foran barnas arv, som får resten. Ulempen vil være for den enes særkullsbarn (barn fra tidligere), som ellers vil arve mer hvis dere forblir samboere.

.

Permisjon og utgifter

Spørsmål:

Hvordan gjør man en rettferdig fordeling av utgifter i et samboerforhold med ett barn, hvor mor går ut i forlenget permisjon. Eksempelvis til barnet er halvannet år? Hva med nedbetaling av lån i samme situasjon (hvor begge eier sin andel i boligen) når kun den ene jobber og den andre tar seg av barnet?

Svar:

Dette blir et skjønnsspørsmål. Men siden dere har felles barn, må vi kunne anta at også den andre som jobber, vil ha en viss fordel av at mor er hjemme med barnet litt lenger. Det er vel rimelig at den som er i jobb, betaler lånet i denne perioden. Strengt tatt vil den som er hjemme, få en viss fordel av dette på lang sikt, ved et eventuelt brudd. Et alternativ kan være at dere lager en avtale der den utearbeidende samboeren eventuelt får rett på disse ekstra boliglånsutgiftene tilbakebetalt av den andre ved et eventuelt brudd. Men det kommer an på hvor pirkete dere vil være.

.

Kompensere tapt pensjon

Spørsmål:

Selv hatt heimetid med småbarn og er evik takknemlig for det…men det er ei stund siden.Hva kan dere si om dagens kvinne og familieplanlegging mht pensjon; hva bør mannen betale inn i pensjonssparing pr mnd for mor i heimen, for at de to skal dele på kostnaden ( ..iallefall mht pensjon ) når de velger at mor er heime.

Svar:

Det finnes ingen fasitsvar på dette. Men hvis dere er enige om at en av dere skal være hjemme i mange år, vil dette få store negative konsekvenser for denne personens pensjonsopptjening i folketrygden. Dette kan du regne litt på ved å ta din alternative lønnsinntekt og dele på to, det er hva du får i pensjon. Siden alle år med inntekt nå teller, vil alle år med manglende inntekt trekke ned pensjonsgrunnlaget. Det sier seg selv at det må svært mye sparing til for å kompensere for dette. Hvor mye den utearbeidende bør spare for den hjemmeværende kommer også an på hvor høy inntekt han har. Dette får bli et vurderingsspørsmål mellom dere, men bruk gjerne en pensjonskalkulator og prøv dere frem med ulike alternative lønnsinntekter. Men han har jo også sikker store fordeler av at du er hjemme, dette bør du kompenseres for. Sparing til dette formålet bør dessuten registreres som særeie i ektepakt, ellers får du bare halvparten siden det går bare inn som en del av formuesdelingen ved en eventuell skilsmisse.

.

Arv

Spørsmål:

Når den ene part arver fra mor/far og bruker dette til å nedbetale felles lån, vil vel dette trekkes ut hvis den ene samboer dør før oppgjør til barn (ikke felles barn)

Svar:

Det er ingen automatikk i dette, og kan ofte bli et bevisspørsmål ved et eventuelt samlivsbrudd. Særlig hvis det går lang tid fra innbetalingen og til bruddet. Husk at banker oppbevarer opplysninger om kontobevegelser bare i ti år. Ved ekstraordinære nedbetalinger er det derfor alltid best å skrive en egen avtale om at dette skal komme vedkommende til gode, for eventuell senere bruk.

.

Død? Arv?

Spørsmål:

Jeg og min samboer har 1 felles barn. Men vi har ikke skrevet samboer kontrakt eller testamente. Nylig kjøpte vi rekkehus sammen, og står som eier 50/50. Min samboer gikk inn med 500.000 kr i forskudd på arv, mens jeg ikke hadde noe. Han betaler på lånet, mens jeg betaler maten.. Hva vil skje om han dør? Hva sitter jeg igjen med da? Arver barnet alt?

Svar:

Samboere som har felles barn får både arverett og rett til å sitte i uskifte etter sin avdøde samboer.

Beløpet man får rett til å arve etter loven, er begrenset oppad til 4 G. Det utgjør 328.488 kroner frem til 1. mai 2013. Det er altså ikke nødvendig å testamentere dette. Dette går også foran arveretten til barna. Barn har krav på å arve to tredeler i pliktdelsarv.

Vil man at samboeren skal arve mer enn 4 G, kan dette gjøres i testament.

Det nye testamentet (bibelen, ekstern lenke)

.

Rett til å sitte i uskiftet bo

Spørsmål:

Kan ikke se at dere har tatt opp dette med samboere og skifte. Hvis begge (samboere med felles barn) har en middels god lønn, skyhøyt lån på felles hus og den ene dør, hva skjer?
Skal ikke da ungene sikres ved at den gjenlevende samboeren må cache ut 2/3 av avdødes arv til ungene for å kunne beholde huset? Mens hvis de var gift, ville dette ikke vært noe problem fordi den gjenlevende ville kunne sitte i uskiftet bo?

Svar:

Etter 1. juli 2009 har samboere med felles barn rett til å sitte i uskifte på lik linje med ektefeller.
(Dersom den avdøde etterlater seg særkullsbarn, må den gjenlevende samboeren ha samtykke fra disse barna for å kunne sitte i uskifte.)

Vær obs på at du må velge enten å sitte i uskifte eller å motta arv. Når du velger å sitte i uskifte overtar du også ansvaret for gjeld og andre kostnader som følger med boligen/eiendelene. Noen ganger kan det heller lønne seg å motta arv. Dette må vurderes individuelt.

.

Husbankfinansiering

Spørsmål:
Har kjøpt leilighet i nybyggprosjekt som er godkjent for Husbankfinansiering. HB rekker som kjent bare til 80% av kjøpesummen. Er dette lønnsomt dersom en ender opp med toppfinansiering på 2. prioritet med den tilhørende renteøkningen? Finnes det andre alternativ enn egenkapital eller å sikre dette med realkausjon for å få mest mulig ut av Husbankfinansieringen?

Svar:
Det viktigste er at du nedbetaler så mye du kan på gjelden slik at du kommer det innenfor 75 prosent, og dermed en lavere rente. Følg også med på prisutviklingen på boligen din. Jo mer verdt den blir, jo viktigere er det å høre med banken om refinansiering. Plutselig er du innenfor 75 prosent, fordi boligmarkedet har økt!