Archive by Author

Kausjonist og gjeld ved konkurs

Spørsmål:
For noen år siden var jeg medeier i et AS som gikk konkurs. Jeg hadde kausjonert for 500.000 på et lån som selskapet hadde, og nå betaler jeg på den gjelden. Dette hindrer meg i å ta opp boliglån, og jeg er tvunget til å leie. Er alene. Er det noen vei ut av dette?

Svar:
Skjønner at dette ikke er en heldig situasjon. Som kausjonist har du ansvaret for gjelden og eneste mulighet ut av den er å betale ned.

God pensjonistøkonomi?

Spørsmål:
Jeg har en mor som snart går ut i pensjon som minstepensjonist (67 år). Hun har jobbet som selvstendig næringsdrivende og har bare fått mer og mer gjeld de siste årene. Nå har hun omtrent 1 mill i gjeld. Hva er det beste for henne for å sikre en ok økonomi fremover. som pensjonist? Bør hun betale ned så mye hun klarer på lånet eller bare betale de rentene og avdragene hun må? Lånet er bakt inn under huslånet, tror jeg, og hun eier ingenting av verdier.

Svar:
Det er mange eldre i dag som tar opp lån i boligen for å få bedre råd som pensjonist. Og det er ikke noe galt i det. Arvingene får mindre, men man får selv et bedre liv. Men, det er ikke så lurt å ta opp for mye lån slik at det blir vanskelig å betjene rentene hvis de skulle gå opp. Hun bør derfor betale ned såpass at hun vil kunne klare en renteoppgang. Hvis det er ok, kan hun søke om avdragsfrihet.

Kjøpe seg inn i hus

Spørsmål:
Jeg skal kjøpe meg inn hos samboer og lurer på åssen vi skal gjøre det. Huset har en verdi på over 4 mill og han har gjeld på ca. 2,1. Hvis jeg skal kjøpe meg inne med 1 mill, så sitter jeg med kun 25 %, men vil gjerne eie 50 %. Da er jo han plutselig uten gjeld. Åssen kan vi gjøre dette for at det skal bli mest riktig?

Svar:
Hvis du vil eie 50 prosent må du kjøpe deg inn med 50 prosent, altså 2 mill i dette tilfelle. Sørg for at du tinglyser din del slik at den er vernet for hans eventuelle kreditorer.

Minstelønn?

Spørsmål:
Jeg er snart en 20 år gammel jente som jobber i et bakeri. Jeg får 110 kr i timen, og er rimelig misfornøyd med dette. hva er tarifflønn for en som meg som jobber som butikkmedarbeider. Og hvordan kan jeg konfrontere sjefen min om en høyere lønn. Har spurt henne flere ganger men ikke lyktes. Takk for alle svar du kan gi _)

Svar:
Som hovedregel finnes ingen minstelønn i Norge. Hvor mye du skal ha i lønn er en avtalesak mellom deg og din arbeidsgiver, eller er regulert av eventuelle tariffavtaler. Det finnes dessuten enkelte minstekrav til lønn i noen bransjer. For eksempel er det i byggbransjen satt en minstelønn, satsene finner du på www.arbeidstilsynet.no. For å forhandle frem en bedre lønn er det viktig at du argumenterer for hvorfor. Gå ut fra stillingsbeskrivelsen din og pek på hva du leverer utover det som er forventet.

Samle smålån?

Spørsmål:
Hvor lurt er det å samle smålån som kredittlån o.l. i et lån hos firmaer som tilbyr dette?

Svar:
Sjekk alltid hvilken rente det er snakk om. Tar du opp et lån med en høyere rente enn det du betaler i dag for å samle smålån vil ikke det lønne seg. Lag heller en nedbetalingsavtale med hver enkelt kreditor.

Dyrere med kort

Spørsmål:
Vil du si det er problematisk/lite gjennomtenkt å gjennomgående ha 5000 – 10 000 å betale på kredittkort? Av og til faller en jo for div fristelser og jeg betaler regelmessig ned på kredittkortet mitt, men det begynner å bli en god stund siden det var i 0. Det plager meg litt, men spesielt i jan, feb & mars som er trange måneder blir det lite nedbetaling og gjerne noen kroner ekstra på krita.

Svar:
Det du må tenke på er om du hadde dratt kredittkortet hvis varen hadde kostet 20 prosent mer. For det er nettopp det som skjer, betaler du ikke regningen fullt ut vil det påløpe renter. Og jo lenger du venter med å betale beløpet, jo dyrere blir det. Plutselig koster varen du kjøpte det dobbelte og da hadde du kanskje ikke dratt kortet. Betale alltid kredittkortregningen i tide. Klarer du ikke det, så klipp det i to!

Frilanspensjon

Spørsmål:
Jeg er 34 og frilanser på niende året, og har det siste året hatt råd til å sette av 4 prosent av omsetningen til pensjonssparing på en konto. Hva slags sparing jeg skal velge har jeg forøvrig ikke klart å finne ut av. Jeg er ikke så glad i høy risiko, og syns fond og aksjer bare er skummelt. Har vært i et møte i banken for tre år siden, men fikk ingen god følelse, og kom like langt… Har du gode råd til selvstendig næringsdrivende? Vi kommer så dårlig ut.

Svar:
Hva du skal spare i avhenger av hvilken risiko du ønsker å ta. Og det er det kun du selv som kan kjenne på. Husk at det er lenge til du blir pensjonist så derfor kan du kanskje tillate deg å ta litt mer risiko enn om det hadde vært en kort tidshorisont det var snakk om. Ønsker du flere råd til selvstendig næringsdrivende kan du sjekke ut www.sunnbedrift.no

Nytt boliglån

Spørsmål:
Jeg har stor gjeld i form av nytt boliglån. Min bror er student og er i en situasjon der han pga. arv er over lånekassen formusgrense, og mister da hele stipendet. Han ønsker å låne meg et beløp (tilbakebetales når han er ferdig med studier) slik at han kommer under grensen og får stipend. Vi fører det opp i selvangivelsen, vil det fungere?

Svar:
Dere kan fint sette opp en privat låneavtale. Hør gjerne med banken hvordan dere skal sette det opp slik at det blir formelt riktig.

Unge sliter økonomisk

Spørsmål:
Jeg vet at det er mange unge på min alder som sliter med økonomisk og som rett å slett bruker penger på mye tull. jeg skal selv flytte for meg selv i sommer og lurer på om hva jeg burde gjøre for å ikke komme i sånn situasjon?

Svar:
Det viktigste er å ha oversikt over forbruket sitt. Lag et budsjett og følg det.

Rydde opp i dårlig økonomi

Spørsmål:
Hvordan går man frem når man begynner å rydde opp i en dårlig økonomi? Hvem kan hjelpe og få full oversikt over utestående krav? Og bør man hyre en advokat til å hjelpe seg, eller er det bare mer penger ut av vinduet?

Svar:
Det beste er å forsøke og ordne opp i dette selv. Jeg har skrevet mer om hvordan du kan gå frem i dette blogginnlegget: http://sunnokonomi.no/?p=1881. Hvis ikke kan du ringe NAV for gratis økonomisk rådgivning på 800 45 353. Alle kommuner skal også ha tilbud om økonomisk rådgivning til sine innbyggere. Les mer på www.norge.no. Er du alvorlig rammet av gjeldsproblemer, kan du få gjeldsordning fra det offentlige. Les mer om gjeldsordningsloven i Barne- og Likestillingsdepartementets veileder. Eller du kan melde deg på Luksusfellen.

Tvungen lønnstrekk/skjønnslignet

Spørsmål:
To spørsmål:
1. Har pådratt meg tvungen lønnstrekk. Kan ikke skjønne at alt jeg skylder er tilbakebetalt datoen dette opphører. Er det sånn at man er gjeldfri da?
2. Hvis man mener man er blitt skjønnsliknet feil og dette er grunnen til lønnstrekket, vil det da være mulig å få ettergitt deler av gjelda/renter hvis man kan påvise feil?

Svar:
At du har lønnstrekk betyr ikke at hele gjelden blir nedbetalt. En kreditor kan kun ha lønnstrekk i 24 måneder, deretter tar en annen kreditor over. Altså kan du skylle mer etter at lønnstrekket er over. Dette får du vite ved å kontakte kreditoren.

Privatlån over nettet

Lyst på litt shopping men er det lite i lommeboken? Privatlån til god rente kan kanskje være løsningen? Behøver man å søke om lån av penger, kan et privat lån være et alternativ. De fleste har for liten kunnskap om lån og det er vanskelig å avgjøre hvilken type lån som er passende, så det beste er å besøke ulike långivere for å finne det best egnede privatlånet. Det gjelder å være nøyaktig når man prater med ulike långivere om en lånesøknad slik at man finner den som tilbyr billigst og best privatlån. Det er også viktig å sammenligne lån og sammenligne renter, sånn at man får et privatlån til en bra rente.

Banker og en del andre tradisjonelle kredittinstitusjoner er noen ganger mer negative til privatlån enn en del andre, nye långivere, men hvis den søkende har en god økonomi, er velkjent av banken og banken stoler på kunden, gir de ofte privatlån til kundene sine. Renten og nedbetalingstiden settes individuelt og påvirkes av långiverens sammensatte bedømmelse av søkerens økonomi. Jo mer stabil økonomi, høyere lønn og lavere, samlet gjeld for søkeren, desto bedre vilkår blir det på privatlån. Dette innebærer at ulike personer får helt ulike vilkår for samme lånesum – alt avhenger av relasjonen med banken. Ettersom vilkårene for et privatlån henger sammen med bankens subjektive bedømmelse av låntagerens nedbetalingsevne, er det vanskelig å si hvilken bank som gir best privatlån eller det billigste privatlånet. Som i alle andre sammenhenger, lønner det seg ofte å gjennomføre renter og gjennomføre lån hos både tradisjonelle långivere og de nyere bankene og kredittinstitusjonene. Privatlån er en lånetype som har plass for forhandling av vilkår mellom den som vil søke lån og den som gir et privatlån. Den som har et privatlån kan tjene på å flytte rundt sine bankvirksomheter sånn at alt ligger hos den samme banken og på den måten forhandle seg til en bra rente på sitt privatlån. Selv om alle banker selvfølgelig ønsker at låntageren skal ha en stabil økonomi, kan de legge tyngden på ulike aspekter i privatøkonomien.

Forskjeller mellom privatlån og andre lånetyper

Det som er karakteristisk for privatlån er at långiveren er mindre interessert av hva dine lånepenger skal brukes til – det er helt ok å låne for et forbruk av ting som ikke har noe bestående verdi. Billån er et eksempel – ikke en investering som lønner seg i lengden fra et økonomisk synsvinkel, men ofte en utgift som krever at man har en stor startkapital, om man ikke velger å søke om lån. Den aller største og viktigste forskjellen mellom privatlån og andre lån, er at långiveren ikke krever noen form av sikkerhet ved privatlån. Bankene anser at søkerens øvrige økonomiske stilling er garantist nok for at et privatlån kommer å bli betalt. Har man en god økonomi kan det være mange ganger lettere å få ett privatlån til en bra rente enn å søke om lån som krever garantist og sikkerhet. Med et privatlån slipper man dessuten å involvere uforstående personer i sine økonomiske virksomheter.

Privatlån, blancolån & forbrukslån

Privatlån kalles også forbrukslån eller blancolån. Begrepet blancolån kjenner de fleste til som har forsøkt å låne penger til huskjøp. Siden bankene begynte å kreve at den som ville søke om lån for å kjøpe et hus, skulle kunne legge ut 15 % av kjøpesummen kontant for å bli gitt penger har det blitt vanlig at låntageren søker om ett privatlån (blancolån) motsvarende de 15 %. I de tilfellene der banken anser den økonomiske situasjonen er slik at låntageren bør klare den ekstra utgiften, gis oftest privatlånet. Renten er generelt alltid høyere på privatlånet enn på resten av lånesummen men hvis det anses å være bra for millionlånshuset, bruker bankene likevel å tilby en relativt bra rente på kundens privatlån også. I de tilfelle som låntageren har en eierseksjon som han/hun tenker å selge ved huskjøpet og går med gevinst, bruker kunden løse sitt privatlån så snart som mulig og da står igjen bare den “vanlige” lånedelen. Ingen låneinstitusjoner krever gebyr hvis du ønsker å betale opp dine private lån raskere enn nedbetalingsplanen.
Alternativ til banken for å bli gitt privatlån

Skal man søke om privatlån er banken ofte et bra alternativ sammenlignet med andre långivere etter som banken gir relativt bra rente til den som tar ett privatlån. Har man ikke bankens tillit og nekter lån, henvises man til selskaper som låner ut penger til høyere rente. Årsaken til at de lånene har mindre bra rente er at de ikke har låntagerens hele økonomi som sikkerhet som bankene har. Mange av disse långiverne tilbyr mulighet å søke om et privatlån direkte på sin nettside og man får beskjed i stort sett umiddelbart så behøver man penger raskt kan man bli gitt ett privatlån med en gang. Å ta et privatlån er i stort sett alltid mer gunstig enn å kjøpe en vare på avbetaling – uansett hvilken långiver man velger å søke lån hos.  Det beste er alltid å ha pratet med en bank på forhånd om privatlån, sånn at man har penger sikret allerede når man finner varen man vil ha.

Så mye tro på egen økonomi har folk (fylkesvis)

Det er på rundt halvparten av befolkningen som har god tiltro til sin egen økonomi. Her er en fylkesvis oversikt:

Møre og Romsdal: 48,7 (43,5)
Rogaland:
47,6 (43,9)
Buskerud:
47,3 (43,4)
Hordaland:
47,2 (45)
Telemark:
47 (40)
Finnmark:
47 (43,8)
Oslo:
46,7 (45)
Østfold:
46,2 (40,8)
Hedmark:
45,7 (42,7)
Akershus:
45,5 (41,5)
Sør-Trøndelag:
45,4 (44,4)
Troms:
45,1 (46,5)
Vestfold:
45,0 (42,9)
Vest-Agder:
44,2 (40,9)
Nordland:
43,8 (41,5)
Nord-Trøndelag:
43,6 (41,4)
Oppland:
43,3 (42,7)
Aust-Agder:
42,6 (38,5)
Sogn og Fjordane:
40,7 (39,9)

Å spare strøm

I sprengkulda kan man fort få høye strømregninger og pengene flyr fort ut av lommeboka, les mer om hvordan du kan spare strøm her.

10 råd;

  • Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger.
  • Monter sparedusj. Det halverer normalt varmtvannsforbruket til dusjing.
  • Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 °C. Skru av platen som vanligvis sitter nede foran på berederen, og reguler temperaturen.
  • Bruk lavenergipærer ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder.
  • Montér termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen.
  • Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk.
  • Hold innetemperaturen på 19-22 grader. For hver grad du senker temperaturen, sparer du ca. 5 prosent av kostnadene til oppvarming.
  • Kle på deg inne! Med tykk genser og ullsokker tåler du lavere innetemperatur uten at det går ut over komforten.
  • Monter tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører.
  • Bruk tidsur når du bruker motorvarmer. Den trenger ikke stå på mer enn maks to timer.

I trange tider finnes det en del folk som faktisk ikke kan klare å betale strømregningen med sine vanlige inntekter og det er veldig dumt å måtte låne penger for å klare å betale. Følg rådene over her så sparer du noe. Flere råd.