Archive | finansverden

RSS feed for this section

Doping bør straffes økonomisk

Den økonomiske situasjonen blir med en gang betraktelig dårligere dersom man blir tatt i doping. Sponsorene forsvinner fordi man har brutt en avtale, og inntektene fra forbundet vil utebli.

Det burde også kanskje vært mulighet til å kreve inn pengepremier som er vunnet med doping.

Dette skjer alt for sjelden, noe som ville kunne sette en stopper for doping.

Gullpriser

Etterspørselen etter fysisk gull er sterkt økende. Siden starten på året er prisen opp hele 21 prosent for det edle metallet. Fra 1.062 dollar per unse (31,1 gram) ved årsslutt til 1.288 dollar per unse fredag.

Men det er fortsatt langt billigere å kjøpe gull nå enn da prisen var på sitt høyeste i 2011, da prisen gikk helt opp til 1861 dollar for en unse.

Samtidig har tendensen vært den samme for en rekke andre verdifulle råvarer. Sølvprisen har steget med 25 prosent, platina er opp 19 prosent og palladium er opp 7 prosent siden årsstart. 

Visma ønsker bort papirfaktura

Visma ønsker at det skal bli forbudt med papirfaktura i Norge. De mener at et papirløst fakturanorge vil spare Norge for 27 milliarder kroner. Tallene er ikke dokumenterte.

Visma er en av norges største leverandører av fakturatjenester på nett. Kanskje da ikke så rart at det er nettopp de som har levert dette regnestykket, samt presentert det som uotvistelig fakta. Det som er fakta i denne saken foreløpig er at Visma vil tjene titalls millioner kroner hvis det blir forbudt med papirfakta. Det vil også regne på rene internettselskaper som debet.no, som også leverer faktura og inkassotjenester via nett.

visma

Visma ønsker å tjene mer penger på papirløse fakturaer.

Selve tallene Visma bruker i utregningen slår selvfølgelig ut i en ekstrem fordel for et papirløst fakturaregime. Og de tar ikke med kostnader til software, som også selges av, ja nettopp, Visma.

Tallene til Visma tar heller ikke for seg kostnaden forbrukerne og betalerne får i form av fakturagebyrer, når de som fakturerer må betale store lisensieringsbeløp til Visma så må den kostnaden skyves over på den som betaler. Den som betaler vil ikke merke at det blir billigere.

Visma er et firma som bruker de fleste (lovlige) triks i ermet for å tjene store penger, og det har de med hell klart. Ved hjelp av oppkjøp av konkurrenter, reklamekampanjer på kanten samt dyre lisenser har de klart å bli markedsledende på økonomistyringstjenester. Visma kjøper opp konkurrenter i et slikt tempo at konkurransetilsynet har fattet interesse, konkurransetilsynet ønsker å unngå monopoler i alle bransjer og kommer til å iverksette tiltak hvis Visma blir for enerådende.

Visma vet at et papirløst fakturaregime ikke er praktisk mulig i dag, men ved å gi politikere ideen nå, håper de at det om noen år skal bli virkelighet.

Dette utspillet til Visma om papirfakturaer kom nå akkurat rett før de satte igang en større reklamekampanje, onde tunger kan påstå at utspillet kom som et forspill til reklamekampanjen, slik at Visma skal bli lagt bedre merke til når de plasserer ut reklamebannerne sine på forskjellige nettsteder.

Flere uavhengige regnskapsførere og revisorer vi har snakket med er ikke veldig begeistrert for at Visma tar så store deler av markedet, de mener ofte at kundene deres får unødig høye utgifter pga lisensieringspolitikk og brukervennlighet i programvare.

Den fjerde industrielle revolusjonen – Økonomiske konsekvenser

Den fjerde industrielle revolusjonen er altså i anmarsj. Og den bygger i hovedsak på den tredje, og kobler sammen mange ulike teknologier som lenge kun har vært en visjon. Mange har utviklet seg uavhengig av de andre, men sammen kan de brukes i mange ulike sammenhenger. Dette er teknologier som kan fordeles slik:

  • Kunstig intelligens
  • Robotikk
  • 3D printing
  • Nanoteknologi
  • Autonome kjøretøy
  • Internet of things, tingenes internett
  • Kvantemaskiner
  • Bioteknologi

Her er det mange teknologier som smelter sammen og som kan brukes i enormt mange sider i samfunnet og til enorme økonomiske gevinster for eierne av teknologien. Når teknologien blir implementert på en fornuftig måte, vil det få en stor innvirkning på mennesker, land og utvikling på alle felt. Det er ved dette veiskillet vi nå står. I spissen står kunstig intelligens som en fanebærer for den nye tiden.

Klokker er dyre smykker

Med overgangen til armbåndsur, fra klokka som hang på veggen, stod på gulvet eller måtte skjules i klærne eller i en lomme, ble estetikken viktigere. Klokka ble mer synlig. Også som smykke begynte klokka å bli mer vanlig blant folk. Først blant de rike og velstående. Etter hvert fikk flere råd til å kjøpe seg armbåndsur. Vanlige mennesker kunne unne seg en vakker klokke.

I dag er det mulig å smykke seg med klokker som koster millioner av kroner, innsatt med edle steiner, diamanter og sjeldne, dyre materialer. Disse klokkene er så avanserte at de ofte er utstyrt med safirglass på baksiden slik at også mekanikken blir synlig i sin imponerende utførelse.

Lag din egen banjo

Hvis du ikke har råd til å kjøpe deg en banjo kan du lage en selv.

Det er ikke så vanskelig å lage en banjo som man skulle tro. Les mer om hvordan du gjør det her.

Monopol – verdens beste pengespill

Målet med Monopol er rett og slett å bli den rikeste, og unngå konkurs. Kjøper man for mye kan man gå konkurs, og kjøper man for lite kan man bli nødt til å betale i dyre dommer. Spenningen ligger i hvor man lander, og om pengene holder og kontoen fylles opp.

Les mer her.

Private og kommersielle aktører sparer enorme beløp ved å skifte til LED-lys

Det er ikke bare på det private markedet LED-lyspærer er i ferd med å gjøre sitt inntog, også kommersielle aktører har sett hvilken gevinst det er mulig å hente ved å skifte ut lyspærene sine, og flere velger å gjøre nettopp dette.

Riktignok er det store utlegg og et stort lån som skal tas opp i forbindelse med selve utskiftningen, men med tanke på hva gevinster er på sikt, anser mange dette som vel unte penger selv om rentene løper. Tenk bare hvor mye strøm det er teoretisk mulig å spare i store industrihaller, hvor tusenvis av kvadratmeter skal belyses, og dette gjøre per i dag med glødelamper.

Et godt eksempel på dette er det danske motstykket til NSB, DSB, som nettopp har skiftet ut alle lysarmaturene i to klargjøringshaller for togsett, hvilket innebærer ikke mindre enn 400 armaturer i hver er byttet ut, for å kunne ta i bruk de mer moderne og driftseffektive LED-lysene.

I tillegg til rundt en kvart million i direkte utgifter i forbindelse med selve utskiftningen, regner DSB med å måtte bruke rundt 40.000 kroner i året i rene driftskostnader i forbindelse med samme. DSB regner imidlertid med å måtte gjennomføre en ny total utskiftning om 12 år, og sammenlagt har da utgiftene i forbindelse med overgangen til LED-lys vært på rundt trekvart million kroner. I samme tidsrom har bedriften så hatt besparelser på 120.000 kiloWatt om året, noe som gir en total besparelse på minst 2,6 millioner kroner, og det er etter at investeringen i nytt utstyr om 12 år er trukket fra.

Samtidig sparer denne besparelsen samfunnet for et utslipp på ikke mindre enn 65 tonn CO2, noe som kommer alle til gode.

Videre vurderer DSB å skifte all belysning ut til fordel for LED-lys, noe som er budsjettert til å koste et sted mellom 20 og 25 millioner kroner, og lånefinansieres, men som vil tjene seg inn igjen i løpet av en treårs periode. Deretter regner DSB med å spare inn nesten 100 millioner i løpet av de neste 12 årene før neste utskiftning.

Agasti Holding ASA tidl. ACTA kritiseres igjen

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2013/07/22/acta-kritiseres-ha-utnyttet-pensjonist

«Det er kundenes beste som alltid har stått i fokus i alle sammenhenger». Dette sier Robert Bergerud i Acta Kapital-forvaltning, han er administrerende direktør.

Vi vet at det ikke er sant, Robert Berglund vet at det ikke er sant. Det er alltid ACTA, Agasti Holding ASA, nå Navigea Securities, sitt beste som har stått i fokus når firmaet har gitt råd til kunder. Det har alltid blitt forsøkt å melke mest mulig penger ut av kundene slik at eierne skal få best mulig inntjening.

Les mer om hvordan banker melker penger ut av privatkunder

Det er Finansklagenemnda som kritiserer ACTA i artikkelen som det er lenket til over. ACTA rådet kvinnen til å ta opp en million kroner i lån for å investere hos dem. Finansklagenemnda mener at rådene som ble gitt var ulovlige. Dette føyer seg inn i rekken av kritikk mot ACTA og Robert Bergerud.

Les også: Agasti Holding SAS | Navigea Securities

Kosmetikkmilliardær gir kunstsamling til New York-museum

Leonard Lauder har gjort det svært skarpt innen kosmetikkbransjen. Som navnet tilsier står hans familie bak imperiet Estee Lauder. Merket er kjent for svært mange kvinner over hele verden, og står også bak merkene MAC og Clinique. Lauder er nå 80 år og mener tydeligvis at det er på tide å kvitte seg med sin samling av kubistisk kunst. Den aldrende milliardæren har brukt fire tiår på å bygge opp samlingen av en rekke kjente verker. Verker signert flere av verdens mest anerkjente kunstnere inngår i samlingen som nå doneres vekk.

Den heldige mottakeren er Metropolitan Museum of Art i New York. Museet selv hevder donasjonen vil forvandle museet, noe som er forståelig da kunstsamlingens verdi estimeres til fem milliarder norske kroner. Lauder selv anser kunstsamlingen som en gave til innbyggere, arbeidere og turister i New York.

For alle som er glade i kunst er dermed New York i ferd med å bli et enda mer ettertraktet reisemål. Samlingen som inntil nå har tilhørt Lauder forventes å være på plass i sitt nye hjem i slutten av neste år. Les mer om saken hos Dagen Næringsliv:

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2594152.ece.

EU gjør det dyrere å betale regningene for sent

Den økonomiske situasjonen i EU er som kjent skral om dagen. Et nytt EU-direktiv skal få fortgang i trege betalinger i eurosonen. Virksomheter som betaler bare en dag for sent kan ende opp med et ekstragebyr på 310 kroner. Private omfattes ikke av det nye direktivet, men både private og offentlige virksomheter kan risikere større gebyrer ved for sen betaling. Det vil dermed si at de mange enkeltmannsforetakene i Norge også kan få svi som følge av EUs ønske om fortgang i økonomiske transaksjoner i Europa.

Per i dag er det maksimale purregebyret i Norge på 63 kroner. Med EUs nye initiativ økes dette med en ekstrautgift på rundt 310 kroner, og for de som driver egen bedrift lønner det seg altså enda mindre enn før å slurve med forfallsdatoer og innbetaling av fakturaer. Direktivet er allerede implementert, og gjelder for alle fakturaer med forfall fra og med 16. mars i år.

Henning Hauso, med verv i både Kreditorforeningen Vest og Norges Kreditorforbund, sier at bedrifter ikke er pålagt å legge på forsinkelsesgebyret på 40 euro, men at de har muligheten hvis de ønsker dette. Videre hevder han at for sene innbetalinger er problematisk for leverandører, som igjen kan få problemer med å betale sine egne regninger og oppleve svekket konkurranseevne. Han mener alle er tjent med at regninger gjøres opp før de forfaller, og at dette skal være med å få fortgang i den europeiske økonomien.

Flere land i eurosonen sliter tungt om dagen, med skyhøy statsgjeld og rekordhøy arbeidsledighet. Det er usikkert hvilken innvirkning det nye direktivet vil ha,  og i en tid hvor bedrifter sliter med å betale regningene sine fra før er det uklart om det vil ha noen effekt å øke purregebyrene ytterligere fra dagens nivå. For norske bedrifter kan det derimot vise seg å være gode nyheter og resultere i økte inntekter i form av høyere purregebyrer.

Romavlytting via mobiltelefon

Man bruker mobiltelefonen til alt nå til dags. Som vekkerklokke, kamera og til å surfe på internett med. Hvorfor ikke bruke den til å avlytte noen hemmelige samtaler tenker en del personer som livnærer seg på svindel og spionasje. Det finnes mange gadgeter for spionfriken, men å gjennomføre en romavlytting ved å bruke mobiltelefon – det er den sikreste  måten å avlytte uten å bli avslørt. Og det blir brukt i stort monn i finansmiljøer, i så stort monn at lånegivere, aksjemegelere og andre ofte leier inn sikkerhetsfirmaer til å rense møterom for evt. skjult spionutstyr.

Med avlytting via mobiltelefon kan spioner avlytte – nærmest uansett hvor de befinner seg. Mottakeren fungerer som en vanlig mobiltelefon, bare at den ikke har høyttaler, slik at lyden kun beveger seg den ene veien. I praksis betyr det at de kan befinne seg i karibien og lytte til samtaler som foregår hjemme i Oslo. De ringer til mottakeren og får svar umiddelbart – og lytter til det som foregår rundt mottageren. Det sier seg selv at hvis noen har plassert en slik i et møterom hvor man diskuterer konfidensielle finansopplysninger, planer om å ta opp lån, utvide, fusjonere eller annet så vil man få tilgang til finansielle informasjoner man ikke er berettiget til.

Boksen som inneholder en mottakeren kan plasseres hvor man vil – på kontoret, hjemme eller i en bil. Eller man kan plassere den i lommen til noen, kanskje en utsendt mulvarp, og lytte til det som blir sagt i personens nærvær. Det eneste som man er nødt til å tenke på er at mottakeren krever et SIM-kort. Det betyr altså at man må sette fra seg mottakeren på et sted som har mobildekning. Dermed kan man ekskludere avlytting av kjellere, bunkere og andre rom hvor dekning er fraværende, der er man trygg for slike. I slike situasjoner finnes det mer egnet avlytningsutstyr. Men finansnæringen holder ikke til i kjellere så de må alltid være på vakt.

Avlyttingsutstyr blir ikke veldig mye mer avansert enn dette. Men de norske lovene gjelder uansett, slik at spioner må være varsomme når de planlegger å ta opp samtaler de selv ikke er en del av. Da kan de nemlig straffes med minst 6 måneder i fengsel bare for å lytte, i tillegg kommer selvsagt straff for industrispionasje som er meget alvorlig. Norsk finansnæring bruker millioner av kroner hvert år for å sikre rom og sørge for at finansielle og konfidensielle opplysninger ikke kommer på avveie.

DNB rydder opp i lånefinansierte spareprodukter

Røeggensaken fører nå til at de 307 kundene som har hatt lånefinansierte garanterte spareprodukter nå får utbetalt summen de har krav på med øyeblikkelig virkning. Det er kunder som har lånt og tapt penger som først og fremst blir berørt av Røeggen-saken. DNB kontakter kunder som omfattes av dommen og ber kundene om å søke erstatninger.

Men dommen kan få konsekvenser for alle som har lånt penger for å kjøpe en av disse produktene:

  • DnB Hedgefond II obligasjon 2001/2006
  • DnB Sektor 2000/2006
  • DnB Global 2000/2006
  • DnB Sektor II 2001/2007
  • DnB Hedgefondobligasjon 2001/2006
  • DnB Kløver Ess 2001/2007
  • DnB Best Av 2001/2007
  • DnB Sektor 2001/2007
  • DnB Hjerter Ess 2000/2006

Grunnen er at DNB har funnet ut at samme feilen er begått med disse produktene. Dermed står flere tusen nordmenn foran frivillige utbetalningserstatninger fra DNB. Flere hunder millioner kroner vil nå bli utbetalt i erstatning til kunder som har blitt feilinformert.

Andre banker som Acta Kapitalforvaltning, Sparebanken Vest og SEB Privatbanken har klagesaker mot seg på lånefinansierte produkter, men har ikke på nåværende tidspunkt besluttet om noe skal tilbakebetales.

Acta, nå Navigea Securities, er kjent som en versting i finansbransjen og tidligere historikk kan tyde på at de ikke vil gjøre opp for seg. Fremtiden vil vise om de har skjerpet seg.

Prospector Offshore Drilling taper penger på utlån til Laiki

Prospector-Offshore-DrillingProspector Offshore Drilling har plassert penger på skatteparadiset Kypros, hele 50 millioner kroner. Nå står de i fare for å miste store deler av pengene Laiki Bank har lånt fra dem. Bankens kunder, deriblandt Prospector Offshore Drilling , har fått beskjed om at 37,5 prosent av innskudd over 100.000 euro vil bli gjort om til det som ser ut som så og si verdiløse aksjer i banken.I tillegg er 22,5 prosent fryst ned i påvente av andre juridiske avgjørelser.

Å la kypriotiske banker «låne» penger har fremstått som god business, men nå tyder det på at grådigheten ved å bruke skatteparadiser biter innskyterne i halen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å unndra skatt og Geir Sandvik i Prospector Offshore Drilling kan ha tabbet seg skikkelig ut i denne saken, det hadde nok vært mest lønnsomt å betale skatt til Norge i dette tilfelle her.

Øystein Stray Spetalen er en av eierne av Prospector Offshore Drilling og forstår ikke hvorfor penger har blitt plassert på Kypros. Sandvik påstår også at han ikke vet hvordan pengene er kommet til Kypros så det er god grunn til å være skeptisk ovenfor et slikt firma som ikke har styring på pengene sine og hvilke veier de tar.