Archive | finansverden

RSS feed for this section

Opp Finans kan du få lån fra

Opp Finans (fra Gjensidige) reklamerer mye og har store budsjetter. De vil at nettopp du skal låne penger fra dem. Bør du det? Vi ser på det.

– De gir stort sett de samme betingelsene som andre utlånere.

– De er et stort firma som man antageligvis kan stole på at ikke bryter noe regelverk.

– De har allerede mange kunder og er derfor redde for dårlig publisitet.

– De spør ikke hva pengene skal gå til, du kan pusse opp, kjøpe bil, dra på ferie eller hva som helst annet, du bestemmer. Det betyr at du beholder privatlivet ditt. Noen andre banker slik som DNB og NORDEA skal vite alt.

Klikk her for å se tilbudet deres eller for å søke.

Betingelsene deres er Hvis eff.rnt. 17 %, 65.000,- o/5 år, etabl.geb. 825,-, tot: 94.478,-, Du kan få bedre rente, ned til  7,5%, hvis du stiller bedre sikkerhet og det er en rimelig bra pris for et slikt lån.

Skandiabanken til topps i ny undersøkelse

Skandiabanken går til topps i ny undersøkelse og det kommer nok noe av at de behandler alle kunder likt. Hvis man skal ha et lån der behøver man ikke gå inn i et totalprogram og bli totalkunde eller ha sparekontoer der. Det er vanlig i andre banker. Slike lojalitetsprogrammer føles som en tvangstrøye for lånetagerne og mange ønsker for en hver pris å unngå dem.

En enkel saksgang når det gjelder lån er også med på å gi godt omdømme, på Skandiabanken.no kan man raskt få svar om man får lån eller ikke, og også få svar på hvor mye lån man får.

Andre ting som gjør banken populær er at rentene er gode, de har heller ikke fått rykte på seg for å være grådige slik som DNB og NORDEA de senere år har fått mye kritikk for. Skandiabanken har rundt 350.000 kunder og øker.

Den banken som færrest er fornøyde med er Fokus Bank, kundene er ikke tilfreds med det tilbudet de får og man kan vel regne med at Fokus bank kommer til å jobbe for å klatre på listen over banker som publikum er fornøyd med.

Betale til private

Hvis du har tatt opp forbrukslån og skal betale diverse håndverkere eller andre som jobber for deg kan du nå etterhvert ikke bare ta ut penger i banken og betale kontant. Hvis du har kjøpt tjenester for over kr 10000 så må du betale elektronisk, det krever loven.Dette for at næringsdrivende eller private ikke skal kunne tjene penger svart.

Håndverkere, private bilselgere, vaskehjelper eller andre må etterhvert skaffe seg en privat kortmaskin som gjør at de kan ta imot betaling med kort. Etterhvert blir slike ordninger utviklet til å gjelde også betaling fra konto slik at du kan betale direkte fra lånekontoen til tjenesteyterens konto ved hjelp av å trykke på noen knapper på tjenesteyterens private bankterminal.

iZettle har et slik opplegg i dag, men det gjelder kun for kortbetaling, ikke for betaling fra f.eks. lånekontoer, lønnskontoer, sparekontoer eller andre kontoer. I nær fremtid vil slike maskiner også gjelde ved betaling direkte fra konto til konto.

Sandnes Sparebank kobler aksjefond mot boliglån

Sandnes Sparebank sitt omdømme har tidligere blitt hardt rammet fordi de har slått seg opp på lånefinansiering av risikoplasseringer til vanlige forbrukere. Den finansieringen var koblet til dårlig rådgivning fra såkalte ”uavhengige investeringsrådgivere”. Nå er banken i vinden igjen og sleger en pakke med boliglån og fondssparing slik at de skal kunne sikre seg mest mulig gebyrer, såkalt «Boliglån med sparing».

Sandnes Sparebank kjøpte opp ACTA bank og fikk der mange dårlig behandlede kunder på kjøpet. At disse kundene nå skal få tilbud om pakker hvor det kun er banken som sitter igjen med 100% garanti for fortjeneste synes litt merkelig.

Bakdelen for kunden med denne avtalen er at hvis du må låne til bolig må du også låne til å betale inn i fondet. Det gir ikke mye mening og avkastningen på fondet må være veldig høyt for at renter og gebyrer skal gå i pluss. Sannsynligheten for at fondet skal gå så mye i pluss er ikke overveldende.

Moralen er, hold deg langt unna Sandnes Sparebank hvis du vil beholde mest mulig av pengene dine selv.

 

Om Agasti Holding ASA – tidl. ACTA

ACTA har den 15.09.2012 skiftet navn til Agasti Holding ASA. http://www.agasti.no/om-agasti-holding/

ACTA har vært et kjent navn i norsk finansliv og en merkevare som har fått stygge riper i lakken pga deres egen virksomhet.

Se også:
http://lån.priv.no/acta-finansgradighet-i-praksis/
http://lån.priv.no/navigea-securities-skandalefirmaet-acta/

Det skal sterke grunner til for en merkevare å skifte navn, men en av grunnene til at det skjer er at man vil løpe fra dårlig rykte. ACTA, nå Agasti Holding ASA, har et veldig dårlig rykte og det er grunn til å tro at de foretar et navneskifte pga dette.

Om Agasti Holding ASA og Navigea Securities har blitt mindre grådige enn før vil vise seg, men med mange av de samme personene, bl.a. Alfred Ydstebø, bak roret er det grunn til å stille spørsmål ved det. De er tidligere refset hardt av finansmyndighetene og de har fått klager fra mange hundre misfornøyde kunder.

Det er ventet at tidleigere kunder samt journalister vil følge nøye med og i tillegg bruke skjulte kameraer for å sjekke om lovnader i samtaler og virkelighet stemmer når nye produkter markedsføres.

Navigea Securities = skandalefirmaet ACTA

ACTA har startet et nytt selskapet Navigea Securities for å fortsette etter at Acta Asset Management mistet konsesjonen, Navigea Securities et nytt datterselskap som nå driver den operasjonelle virksomheten i Norge.

http://e24.no/boers-og-finans/acta-tapte-41-millioner/20228059

Siden Navigea er et datterselskap av ACTA bør man vurdere om man skal engasjere dem til å forvalte penger. Se også http://lån.priv.no/acta-finansgradighet-i-praksis/

Navigea spør på nettsidene sine «Trenger du hjelp til å få det meste ut av dine sparepenger? Navigea Securities tilbyr en rekke investeringstjenester og hjelper deg med å spare smart.» Historikken til ACTA viser at enormt mange sparepenger har gått inn i det store sluket og det på en urettmessig måte. Navigea er startet for å overta for ACTA…

Det finnes mange firmaer som driver med det samme i Norge i dag og kanskje er man best tjent med å bruke selskaper som har en plettfri historie. Samme hva man gjør skal man sjekke skikkelig og ikke alltid høre på de selgerne som lover mest. Selgerne tjener penger på at du kjøper deres produkter.

 

Se også http://frfinans.wordpress.com/2012/03/19/navigea-securities-gruser-grunnloven-og-evangelisten-markus/

Kypros – ille ute

Kypros er et lite land med store økonomiske problemer og Kypros regjering har søkt offisielt om finansiell støtte fra de europeiske hjelpefondene. Dermed ble øystaten i Middelhavet det femte eurolandet som må be fellesskapet om hjelp til å klare de økonomiske skjærene. Hellas, Portugal og Irland har alle mottatt økonomiske hjelpepakker mens Spania mandag sendte en offisiell anmodning om finansiell støtte til banksektoren. Ikke overraskende Dette kommer det på ingen måte som en overraskelse i lys av de kypriotiske bankenes store eksponeringen mot Hellas og greske statspapirene. Flere av Kypros banker må ha store kapitaltilførsler innen utgangen av måneden for å leve opp til EUs solvenskrav. Den nest største banken Cyprus Popular Bank mangler alene 1,8 mrd. euro, noe som tilsvarer omkring 10 prosent av størrelsen på Kypros samlede økonomi. Men problemene stikker langt dypere enn feilslåtte greske investeringer. «Selv om det er Hellas som har skjøvet Kypros utover kanten var landet allerede hardt rammet. Landet har vært i resesjon siden 2. kvartal 2011 hvor en brann i et elkraftverk reduserte strømproduksjonen med 50 prosent. Økonomien er svak med stor vekt på landbruk og ikke minst turisme», skriver Geoge Neil i en kommentar til nyheten om støtteanmodningen. «Samtidig har Kypros bare i to år siden 1995 klart å ha overskudd på de offentlige finansene og underskuddet nådde i 2011 6,3 prosent av BNP.» Strenge krav At Kypros økonomiske utfordringer handler om mer enn «bare» store tap i landets banksektor understrekes av at finansminister Shiarly meddelte at landet også vil søke hjelp til sine finanspolitiske problemer. «Dermed unngår Kypros ikke å bli underlagt et strengt strukturprogram som også Portugal og Irland har fått», forklarer Geoge Neil. Det vites enda ikke hvor stort beløp Kypros vil søke om.

Spekulasjonene går på at det vil ligge mellom 6-10 mrd. euro. Selv om det nærmest virker som peanøtter i forhold til hjelpepakkene til Hellas, Portugal og Irland som alle ligger omkring 100 mrd. euro, må det sees i forhold til størrelsen på Kypros’ økonomi. I 2011 ble Kypros sin BNP beregnet til 17,8 mrd. euro. Den største siden de ble med i EU. Hjelpepakken vil med andre ord få Kypros’ statsgjeld til å eksplodere. «Statsgjelden lå i 2011 på 71,6 prosent av BNP og er dermed ikke særlig høy i europeisk sammenheng.

En hjelpepakke på 6 mrd. euro vil imidlertid isolert sett skyve gjelden opp til 106 prosent av BNP og 10 mrd. euro på 128 prosent av BNP». En hjelpepakke på 10 mrd. euro vil dermed bringe Kypros nesten helt i bunn i EU målt på statsgjeld i forhold til BNP – bare overgått av Hellas.

Alle kan spionere på deg

Teknologien har gjort store fremskritt når det gjelder alt innen elektronikk. En bransje som har blitt billig er «spionbransjen», man får kjøpt diverse spionasjeutstyr til en veldig billig penge på Internett. Disse tingene man får kjøpt gjør at man kan overvåke hvem som helst i sin nærhet uten at de aner det.

Dette er en meget betenkelig utvikling, privatliv er en rettighet og selv om det er ulovlig å overvåke personer uten at de vet om det så gjøres det i stor grad i dag både privat og i bedrifter. Privat er det veldig skummelt at du f.eks.kan sitte og lese gjennom lånepapirene dine i banken mensdet sitter noen i nærheten og spionerer på deg, og for bedrifter kan det bety store tap i rene penger hvis konkurrenten får tak i økonomisk info ang. lån eller andre ting som erviktige for driften.

Det er stor oppfinnsomhet når det gjelder å lage utstyr som man kan bruke til å overvåke andre med, se eks. spionutstyr, og de fleste tingene ser ut som helt vanlige ting man ikke mistenker noe med.

Det er vel ikke håp om at det blir forbud mot å selge slikt utstyr selv om det ikke er lov til å bruke det. Men hvis salget av slikt fortsetter å øke så bør det gås ut med advarsler fra det offentlige om at folk bør være på vakt, økonomisk info om lån, kredittkort eller annet bør ikke komme på avveie.

ACTA – finansgrådighet i praksis?

ACTA har fått utrolig mye kritikk de siste 3-4 årene og at folk faktisk bruker dem enda er ganske uforståelig. Grunnen er vel at de har selgere som er langt over middels sleipe i kjeften. For det er heldigvis sjelden man ser slike firmaer som gjør alt for å karre til seg pengene til kunder. ACTA er fornøyde når de tjener penger, at kundenes penger forsvinner er ikke plagsomt.

De er en type selskap som hele tiden balanserer på grensen til det lovlige og hundrevis av godtroende nordmenn som ikke har greiepåaksjer er forledet til å låne seg opp over pipa. Så bruker ACTA pengene deres, tapes pengene så er ikke ACTA ansvarlige. Den eneste som taper er kunden.

ACTA må legge ned omstridt selskap: http://www.aftenposten.no/okonomi/Acta-legger-ned-omstridt-selskap-6757418.html

ACTA rydder ikke opp: http://e24.no/boers-og-finans/acta-ryddet-aldri-opp/20150607

ACTA må legge ned etter refs fra kreditttilsynet: http://www.stocklink.no/Article.aspx?id=89004

DN.no vil gjerne snakke med deg hvis du har dårlige erfaringer med ACTA: http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2326452.ece

Gunnar Myrtveit i Norsk Privatøkonomi og Glitnir Privatøkonomi – nå DNB LIV

Aftenposten skriver om damen i Bergen som møtte Gunnar Myrtveit i Norsk Privatøkonomi/Glitnir og plutselig fikk gjeld på 6. millioner kroner.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Drlige-rd-er-dyre-6717632.html

Damen skulle låne 50 000 til å pusse opp hytta, men endte opp med 6 millioner kroner i gjeld etter å ha møtt en Gunnar  Myrtveit i Bergen.

«-Glitnir Privatøkonomi var suverene i å ha stygge saker. Vårt inntrykk var at hvem som helst kunne bli selger i det firmaet. Dette var også det første selskapet som mistet konsesjonen da tilsynet omsider tok et grep om selgerne av finansprodukter», sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Dermed står Gunnar M Myrtveit igjen som en representant for den styggeste og grelleste kulturen innen finansrådgivining. Det vises også på inntektene hans de årene:
2008 |  2 131 095
2007 |  4 670 819
2006 |  4 517 595

Det er vel på sin plass å nevne at man bør tenke seg om to ganger før man har noe med den mannen å gjøre, ihvertfall når det gjelder penger. Nå jobber han i DNB Liv, mon tro om han får litt strengere regler å følge der.

Låne penger? Les dette!

Har du tenkt til å låne penger?

Vel, det kan være lurt å sette seg litt inn i hvordan økonomi fungerer på et litt større plan før du går løs på uttrykk som «forbrukslån», «kredittkort», «boliglån», «tilbakebetaling» og slikt. Derfor er det satt opp en del nettsider som skal hjelpe deg med å velge de mest gunstige lånene – både når det kommer til forbrukslån, men også til andre type lån.

Nettstedet Lane.no gir deg god informasjon om det du lurer på angående økonomi. Mange gode råd å ta med seg videre når du skal ut på kredittmarkedet.

Kanskje finner du et kredittkort som passer akkurat deg?

Uansett; det gir en god pekepinn på hvordan du ligger an økonomisk – og hvilke tiltak du bør gjøre for å få en bedre privatøkonomi. Det er veldig viktig at du tar opp lån på de riktige plassene for å få mest mulig ut av mulighetene du har som kunde hos de forskjellige bankene.

Refinansiering av forbrukslån

Refinansierng av forbrukslån er ikke alltid like lett, og det finnes haugevis av eksempler på folk som tar opp forbrukslån og deretter sliter med å betale tilbake de pengene de skylder. Derfor er det viktig å huske på at man faktisk en dag skal ha nok penger i banken til å betale tilbake det man skylder.

De sleipeste gir ut til 18-åringer som såvidt har kommet seg ut i jobb slik at renteinntektene blir ganske ekstreme – som jo en del ungdommer er et levende eksempel på.

Når det kommer til refinansiering av forbrukslån, så er jeg ingen ekspert. Men metodene brukt på Luksusfellen er følgende;

1. Innse at du har dummet deg ut.
2. Ta en ydmyk og beklagende telefon til banken og forhør deg om en nedbetalingsplan. Oppgi også inntekt og mulige løsninger – vær veldig fleksibel!

Alt ordner seg til slutt, også for de som tar forbrukslån.

Skattelistene og økonomisk svindel

Fra den dagen det gikk fra å være noe man måtte gjøre manuelt selv, til eletronisk søk slik det er idag. Før i tiden måtte man faktisk reise ned på Tinghuset, skrive seg inn i en logg, og så manuelt kikke, side for side etter det de leitet etter. De har ikke vært tilgjengelig for alle i mange herrens år.

Det skal jo være mulig å få informasjon om forbrukslån uten å måtte slå opp i skattelistene og alt det der hele tiden – slike ting finnes jo knapt lengre. Folk aner jo ikke hva forbrukslån er for noe.

Jeg mener at de var tilgjengelig for alle da de lå på tinghuset også. At det nå foregår på internett er en naturlig følge av IT-revolusjonen, og det finner vi igjen i f.eks ganske så avslørende dommer som ligger fritt på nettet, og de har lagt der lenge.
Og internett er ikke noe logg-fritt miljø. Du har ingen anelse av hva VG logger og ikke. Å gå inn på en skatteliste-side synes jeg er like avslørende som å skrive seg inn i en logg på tinghuset (som mest sannsynlig ingen bryr seg om). Du setter som oftest spor etter deg uansett.

Sitat:
At de ligger på nett i dag er ikke et ment som prevantivt, det er rett og slett media som har funnet et bra «tiltrekningsnummer» og utnytter det for det fulle. Det var ikke staten selv som sa «Her er listene, trykk dem opp og offentligjør dem», det var media selv som sørget for «snokingen».

Nå er jo den frie pressen en slags «4. statsmakt», og jeg synes arbeidet de gjør med skattelistene er noe av den bedre journalistikken som blir gjort, så lenge du overser de største tabloidoverskriftene. Spesielt landsstatistikk og liknende er ganske interessant å følge med på. Selvfølgelig øyner tabloidavisen VG mulighet til å tjene penger på antall klikk i samme slengen, men hvis du ikke liker VGs dekning av skattelistene, så leser du mest sannsynlig ikke VG heller (og det gjør ikke jeg heller).

Sitat:
Du sier også noe annet intressant, ang høyere terskel for økonomisk svindel. Hvis tanken er redsel for å bli oppdaget er det som hindrer noen, så er det frykten som holder dem tilbake, ikke sin egen moral og etikk. Alle som har moralen og etikken sin i god behold vil ikke tenke på å svindle økonomisk, og disse mennsekene fortjener ikke å være blant de mistenkeligjorte, noe jeg synes man blir hvis listen er der for å «minne meg på om å oppføre meg».

En sen kveld på byen er 99,9% av den festglade ungdommen kun der for å danse, prate, drikke og kline, men likevel går politiet fryktelig synlig og slår ned på den minste filleting. Det er slett ikke rettferdig, men det er rett og slett slik det bør være på enkelte arenaer i samfunnet. Heldigvis har vi prinsippet om at ingen er skyldig før det motsatte er bevis, og kan derfor leve et veldig bekymringsløst liv så lenge vi ikke henger oss opp i småting.

Ønsker du ikke bli lurt av 123penger.com? Les her

Det har i den siste tiden vært stor blest rundt nettsiden 123Penger.com der det selges materiale som skal gjøre deg rik. Mange har gått fem på og forsynt eieren av siden med flertallige tusen kroner for å svindle godtroende (og rike…) nordmenn. Det er nå blitt opprettet en nyttig side som forteller om scamen slik at man ikke blir tatt på senga ved å tro at man skal tjene penger når man i realiteten bare får en verdiløs E-bok proppet full av affiliate-lenker. URL;

http://www.123penger-svindel.blogspot.com/

Du kan også lese om bøkenes innhold på følgende undersider;

Hva inneholder 123penger.com-boken?

Hva inneholder 123penger.com-boken #2?