Archive | Privatøkonomi

RSS feed for this section

Samboere – hvordan føre lån i selvangivelsen?

Spørsmål:
Kjøpte nylig bolig med kjæresten. Vi tok opp et felles lån på 1 816 000. Hvordan føres dette nå inn i selvangivelsen? Skriver man halvparten hver?

Svar:
Det er riktig å føre opp 50/50 av gjelden i hver deres selavngivelse når dere har kjøpt boligen sammen og er 50/50 ansvarlig for gjelden. Det kan dere også gjøre med renteutgiftene. Det er en enkel måte å gjøre det på, men det forutsetter at begge jobber og har lønn over ca 77.000.

Deling av boliglån og renter mellom samboere

Spørsmål:
Leste artikkel om samboere hvor kun den ene får boliglån og renter på sin beregning. Lurer på om en deling og retting av dette vil føre til annet resultat enn om man trekker fra den enes restskatt på den andres overskudd? Jeg har nemlig boliglånet på meg og får mye igjen på skatten, mens min samboer får restskatt.

Svar:
Det enkleste er å føre det 50/50. Ellers risikerer dere at den ene samboeren får formuesskatt fordi han/hun ikke har gjeld i selvangivelsen, mens den andre har ført opp gjelden i sin selvangivelse. Skatteeffekten av rentefradraget er 28 % uavhengig av hvem dere fører fradraget på. Dere kan skrive en «rentefordelingsavtale» som dere legger ved selvangivelsen, men ikke endre fordelingen etter innfallsmetoden slik som ektefeller kan. Men dere kan også gjøre opp selv. Betal eks den enes baksmell med felles penger. Del penger tilbake mellom dere.

Sparing i aksjefond for mine barn og 1.3.1

Spørsmål:

Spm 1:
3.1.9 – «Gevinst ved salg mv. av andeler i verdipapirfond Barn xxxxxx fnr» –

Har fått påført et betydelig beløp her. Min datter (under 18år – folkeregistrert hos meg) har i 2012 realisert sparing i aksjefond (som jeg har spart for henne). Hvordan sjekker man om dette beløpet er riktig? (Jeg er skilt fra mor.)

Spm 2:
Hvilke effekter (om noen) vil utfylling av 1.3.1 «Samboer med felles barn» ha?

Svar:
1: Gevinstbeløpet på salg av fond er rapportert inn av fondsforvalteren, du skal ha mottatt en oversikt over hva de har sendt til skattemyndighetene. Sjekk med dem, dersom du ikke har mottatt oversikt.

2: Når du blir samboer med felles barn får du ikke lenger skatteklasse 2 (som gir større fradrag) som enslig forsørger. Det betyr i praksis at du må betale mer skatt, i underkant av 13.000 kroner, dersom alt annet er likt.

Renter på felles gjeld

Spørsmål:
Samboer i fire år-alltid alle renter automatisk til han…slutt i oktober-bør jeg kreve delt fratrekk?stod med 50-50 som lånetagere…?

Svar:
Hei. Ja! Hvis dere har eid boligen sammen og har vært ansvarlig for lånet 50/50, skulle dere også ha ha delt rentefradraget.

Bør vi vente til utbyggerne setter ned sin pris?

Spørsmål:

Vi skal selge enebolig og kjøpe nybygget leilighet til fast pris. Bør vi vente, boligprisene går ned,» faste » prisen består? Bør vi vente til utbyggerne setter ned sin pris, eller tar det lang tid?

Svar:

Utbyggerne setter sjeldent ned prisen, men de gjør andre ting for å gjøre leilighetene mer attraktive. Uansett faller nok prisen på eneboligen deres mer enn den nye leiligheten. Vil dere ha leiligheten, kan det være risikofullt å vente, men i et fallende boligmarked, kan dere få oppleve å få mindre igjen for eneboligen. Dette er en avveiing dere må gjøre.

Smart å selge og vente på prisoppgang på boliger?

Spørsmål:

Jeg har en 35 kvm leilighet sentralt i østre Bærum, har fulgt med på boligmarkedet noen måneder fordi jeg er på jakt etter en større bolig. Ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å få solgt i det området jeg bor og har tenkt på om det er smart å selge nå så jeg får en nogenlunde god pris for boligen min og bo/leie fram til jeg finner noe nytt?

Svar:

Siden du også skal selge en leilighet, kjøper og selger du i omtrent samme marked. Er du bekymret for å kjøpe først, kan du jo selge først. Som regel kan du sikre deg en relativt lang overtakelsesfrist. Om du venter eller ikke, er uansett en risiko å ta. Boligprisene kan begynne å stige igjen relativt raskt, og da må du kjøpe dyrere enn du kunne gjort nå. Din økonomi må avgjøre hvor stor risiko du er villig til å ta.

Er det fra et økonomisk standpunkt bedre å leie etter studietiden og utsette boligkjøpet?

Spørsmål:

Jeg err en student med deltidsjobb som så mange andre, og har en romslig økonomi når jeg leier. I løpet av studiet (altså utenom ferier hvor jeg forsåvidt også jobber) har jeg ca 250 arbeidsdager for å få til det, hvor tanken naturligvis er å spare opp egenkapital til egen leilighet. Det problematiske er at arbeidsmengden tilsvarer et av fem studieår, noe som gjenspeiles i karakterene. Er det fra et økonomisk standpunkt bedre å leie etter studietiden og utsette boligkjøpet?

Svar:

Ut fra et økonomisk synspunkt er det ikke riktig at studenter skal spare. Dette er for øvrig en problematisk side ved BSU-ordningen. Mens man studerer bør man prioritere å få gode karakterer. Problemet er selvsagt at man kan bli utestengt fra eiermarkedet i lang tid, også etter at man er ferdig på studiene. Når myndighetene har gjort det så gunstig å eie bolig, har de samtidig gjort barrieren inn på boligmarkedet større. De høye prisene reflekterer hvor gunstig det å eie er, derfor bør du nå heller ikke ha hastverk. Derfor synes jeg du skal prioritere gode karakterer.

Hvordan har det seg at boligprisene skal ned i storbyene?

Spørsmål:

Hvordan har det seg at boligprisene skal ned i storbyene, så lenge arbeidsledigheten og rentenivået holder seg stabilt og tilflyttingen til storbyene gir større økning i behov enn utbyggere klarer å dekke gjennom nybygging?

Svar:

Det er vel ingen som har sagt at prisene skal ned. Momentene du nevner taler for fortsatt prisvekst. Prisnivået er likevel ganske høyt og prisene utenfor byene er lavere. I tillegg kan forventninger til prisfall utløse prisfall. Ved at kjøpere blir avventende og selgere ivrige. Mange ser seg om etter bolig utenfor byene. Oslo har i løpet av få år gått fra å ha netto innenlandsk innflytting til netto innenlandsk utflytting. Først og fremst til Akershus.

Alle leilighetene jeg har forhørtmeg om har gātt over takst ?

Spørsmål:

Det sies så bastant at prisene har gått ned I høst. Men alle de leilighetene jeg har forhørt meg om har gātt over takst! Er dette en annen hausing av media?

Svar:

Statistikken viser prisnedgang, men ikke veldig mye. Det er stor variasjon. Dessuten er dette ikke målt i forhold til prisantydning, men i forhold til en tilsvarende bolig måneden før.

Nedgang i boligmarkedet vil være mindre merkbart utenfor de største byene?

Spørsmål:

Tror du en evt. nedgang i boligmarkedet vil være mindre merkbart utenfor de største byene? Det er vel primært i storbyene vi har sett bobletendenser, mens markedet har vært mer nøkternt på landsbygda?

Svar:

Det er typisk slik at de boligsegmentene som har steget mest i pris, også faller mest når markedet snur. Prisendringene kan nok derfor være størst i byene. Dessuten er det større svingninger i prisen på leiligheter enn eneboliger, og leilighetene er først og fremst i byene. Førstegangskjøpere kjøper gjerne leilighet, og i byene. Det er denne kjøpegruppen som utgjør de største bølgene i boligetterspørselen. Det er nok disse som nå avventer og bidrar til lavere priser.

Utleie er ikke spesielt lønnsomt i Norge ?

Spørsmål:

Har flyttet sammen med kjæresten, og leier nå ut min gamle leilighet i gamlebyen i Oslo. Tjener lite på utleie. Ville du vurdert å selge leiligheten i løpet av det neste året?

Svar:

Utleie er ikke spesielt lønnsomt i Norge. Det eneste som gjør det lønnsomt er hvis boligen stiger mye i pris. Nå tror jeg ikke vi kan forvente stor prisvekst i årene framover. Det taler for at du like gjerne kan selge den, med mindre det er andre grunner enn de økonomiske for at du skal beholde den.

Hvor høy rente bør man regne med å måtte kunne betjene med dagens lønn i en fast jobb?

Spørsmål:

Hvor høy rente bør man regne med å måtte kunne betjene med dagens lønn i en fast jobb?

Svar:

Dette er et vanskelig spørsmål. I 2008 nådde boliglånsrenta 8 prosent. Selv om jeg synes det er svært usannsynlig at den kommer dit før om mange år fram, kan jo det være et greit rentenivå å regne på. (Husk skattefradraget på renteutgiftene)

Hvordan tror du korreksjonen vil arte seg?

Spørsmål:

Hei, dersom boblen sprekker hvordan tror du korreksjonen vil arte seg? Er det sannsynlig at vi får et krakk? Og hvor sårbar er vi overfor endringer i renta eller et sjokk i oljeprisen?

Svar:

Dersom vi ikke får et betydelig oljeprisfall, renteøkning eller annet sjokk i økonomien, blir nok korreksjonen lite dramatisk. Det er for mange momenter som også støtter oppunder boligprisene da. Ren gjetning selvsagt, men kanskje vi kan få en jevn nedgang på opptil 10 prosent – i verste fall. Får vi andre økonomiske sjokk, vil Norges Bank redusere renta og dempe utslaget på boligprisene.

Vil vi aldri vil nå målet i forhold til boligproduksjon?

Spørsmål:

Det offentlige setter mål i forhold til boligproduksjon. Private boligaktører står for byggingen og ønsker størst mulig fortjeneste. Har vi en målkonflikt som gjør at vi aldri vil nå målet i forhold til boligproduksjon? Vil ikke en privat aktør redusere boligproduksjonen hvis det fører til bedre fortjeneste?

Svar:

Markedet for nye boliger er svært volatilt og det tar lang tid med høy risiko for utbygger. Forventningene til boligbehovet og boligprisene endres mye i løpet av byggeperioden. Derfor vil vi fortsatt oppleve store svingninger i både boligbehov og boligpriser framover også. Siden boligprisutviklingen er så viktig for husholdningenes økonomi og norsk økonomi, bør myndighetene gjøre mer for å sikre en tilstrekkelig og jevn boligproduksjon. Men hver enkelt utbygger har trolig ikke stor nok markedsandel til selv å påvirke nyboligprisene. Derfor tror jeg ikke akkurat dette er et argument for å regulere markedet bedre.