Forbrukslån – Har man ikke råd til å spare har man heller ikke råd til å betale avdragene

Jevnlig mottar jeg spammailer eller ser annonser for forbrukslån.

Hver gang tenker jeg: «Hvem pokker kunne finne på å gå på re reklamene ?»

For det første er forbrukslån noe av det siste som bør tilbys i en tid med finanskrise. I hvert fall hvis vi skal tro på mediene som sier at finanskrisen blant annet nettopp skyldes at for mange er blitt insolvente og ikke kan betale avdragene på lånene deres. (Personlig mener jeg  imidlertid at de folkene som ikke vet forskjell på børs og kasino bærer hovedskylden for det – så derfor mener jeg også at det er urimelig at vi andre skal betale regningen).

Nå, men tilbake til forbrukslånene.

Under oppgangstiden i midten av 2000-tallet skulle mange folk plutselig ut å låne et 2-sifferet antall tusentall kroner for å få råd til en nymotens flatskerm-tv.

Selv er jeg oppdratt med at har man ikke pengene må man unnvære, og jeg syns det er riktig.

Tilbake i 1995 knakk den ene siden av min daværende seng. Jeg måtte stille en sykkelkurv under kanten for å kunne ligge noenlunde stabilt om natten fremover. Jeg hadde ikke råd til en ny seng så ergo måtte jeg unnvære. Verre var det altså ikke med det. Trekvart år senere fikk jeg så tigget til meg en kassert sofa/seng slik at jeg igjen kunne ligge normalt uten å frykte at lamellene knakk om natten. Ytterligere 2 år senere fikk jeg råd til å kjøpe en skikkelig seng.

Lån har jeg bare tatt 2 ganger i hele livet mitt. Første gang i forbindelse med utdannelsen min (som jeg imidlertid ikke gjennomførte av personlige grunner). Annen gang var til selveierleiligheten min. Utdannelsen så jeg som en investering.
Leiligheten – tjah … Her betaler jeg jo bare avdrag i stedet for husleie. Også det kan ses på som en slags investering da jeg jo betaler presis det samme i «husleie» i dag som jeg gjorde da jeg flyttet inn for 11 år siden.

Men til vanlige forbruksgoder, som ikke kan betraktes som livsnødvendige kunne jeg aldri drømme om å ta et forbrukslån. Jeg får bare unnvære det jeg ikke har råd til. Har jeg ikke råd til å spare opp, har jeg heller ikke råd til å betale avdragene.