Med et gjeldsregister kunne man unngått at mange går i gjeldsfella. Det sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1. Alle typer mennesker, fra eldre til unge, nygifte og single, opplever gjeldsproblemer, og det handler ofte om uforsvalighet, fortsetter han. Vi har et fritt samfunn hvor man tar opp lån om man vil, men med et gjeldsregister og et lovverk som beskytter yngre naive folk mot å ta opp lån så kunne vi unngått en del problemer.
Det er ofte kredittkjøp som gjør at folk havner i gjeldsfella, ikke boliglån eller billån, stømreginger eller andre utgifter. Og når kredittgjelden kommer ut av kontroll gjelder det å handle fort, før det går til inkasso. Ofte venter folk til de har ti regninger til inkasso med å søke hjelp.
Mange lånetagere lurer bankene og oppgir feil info slik at de skal få innvilget nye lån. For mange mennesker er dette den enkleste veien å komme seg midlertidig ut av en knipe, men i det lengre løp så er dette den verste løsningen. Man leser ofte om mennesker som gikk i gjeldsfella når de var 18 år og må betale på gjelda til de er 40 år. Det kan ta ti år eller mere å kvitte seg med all gjeld.
Gjeldsordningen er siste utvei, da bestemmer namsmannen hvor mye du skal betale ned på lånet ditt og hvor lenge du skal betale. Du får da bare beholde et nødvendig beløp til klær, husrom osv.
Med et gjeldsregister kunne man stoppet de verste tilfellene fordi da kunne kredittgiverene på forhånd ha sjekket om man er i registeret.