Det finnes utallige rimelige campingplasser i Norge, men man kan også dra til grannelandet eller Danmark. Det er uansett ikke altfor langt. Det viktigste er at barna ikke blir billeie. Det kan fort skje når det er varmt i bilen, trangt i baksetet og kranglingen har satt i gang. Da er det smart å ta seg lange pauser og tenke at man ikke har dårlig tid. Ferien skal nytes og de voksne skal hvile ut, ikke stresse seg tullete. Nyt at man har ferie, og ikke tenk på jobben eller oppgavene i hagen.

Det som gjør campinglivet så herlig og billig, er mange forskjellige ting. For det første kan man få en plass man knytter seg til og kommer til år etter år. Barna skaper sine minner og gleder seg til sommeren og ferien på campingplassen.

Det kan være en del penger å spare på litt planlegging av fotballturen.

Bor du ikke alt for langt fra svenskegrensen, kan man sjekke priser på svenske nettsteder også. Skal du se en kamp i Liverpool så sjekk også flyprisene til Manchester (naboby). Kanskje de er mye billigere og det er bare ca. en time med tog mellom disse byene. Togprisene kan dog være høye i England, så kanskje det å fly til Liverpool er det lureste allikevel. Samme gjelder Brasil, Tyrkia eller andre fotballand det ikke er så vanlig å dra til. Bestiller du togbillett noen uker på forhånd derimot så kan prisene bli lavere. Eller hva med buss? Poenget er å sammenligne og bruke litt tid.

Ved å undersøke hele reisen nøye, kan du fort finne på å spare mye penger. Ha dog i bakhodet at du vil bruke minst mulig tid på selve reisen og tilbringe flest mulig timer på fotballferien sammen med gode venner. Det kan være verdt å betale litt for – men alt innen rimelighetens grenser kanskje.

Man kan bli rik av å finne gull. Men å bygge en gullgruve er dyrt, prøv med metallsøker. Så ikke lån penger unødvendig, søk først med metalldetektor.

Her er noen fakta og tips for å komme i gang:

1. Dagens metallsøkere kan oppdage gull så liten som et halvt korn med letthet. Dybden av deteksjon vokser med størrelsen på målet. Ett gullkorn kan bli funnet på 20 cm, og jo større klumpen er jo dypere kan den ligge, og finnes. Bare de største nuggets vil bli funnet på dybder over en fot. Metalldetektorer vil normalt ikke finne nedgravde ansamlinger av fint gull direkte.
2. Jo høyere driftsfrekvensen til metalldetektoren er desto mer følsom vil det være for små gullklumper, men også mer følsom for jern. Dette kan resultere i mer falsk signalisering og komplisere søket i svært jernmineraliserte områder. Lavere frekvensdetektorer er generelt mindre følsomme for små nuggets, men håndterer jern bedre. Frekvenser på dagens  gulldetektorer varierer fra 3 kHz til 71kHz. Pulsinduksjon (PI) detektorer er en spesiell type enhet som oppfører seg som de lavfrekvente detektorerene. PI detektorenes fremste styrke er å ignorere de verste mineralforholdene og finne store gullklumper på maksimalt dyp.
3. De fleste modeller har manuelle balansekontroller som tillater at maskinen kan justeres for det generelle jerninnholdet i bakken. Når søkestedet er relativt homogent krever disse kontrollene minimale justeringer og fungerer bra. Når grunnen har varierende innhold av jern eller mineralisert steiner «hot rocks» må disse manuelle kontrollene hele tiden justeres for å opprettholde riktig ytelse. Detektorer som har automatisk balanse vil kreve mindre justering og vil ha mindre falsk støy.
4. Gulldetektorer finne alle ledende metaller. De fleste enhetene har muligheten til å skille ut mange vanlige jern,  stål og søppelelementer. Pulsinduksjonsdetektorer er ikke så flinke til å skille ut søppel.
5. Alt gull bør behandles som en indikator på at det er mere, ettersom en gullklumper aldri opptrer alene. Det er sannsynlig at det er mer gull nærheten og mindre gullklumper enn detektoren kan finne eller dypere i jorden. Slike funn bør følges opp med ytterligere utgraving og prøvetaking.
6. En metalldetektorer største fordel er at den ikke trenger vann, en nesten universell forutsetning for de fleste fremgangsmåter for å teste om det er gull i bakken. Bruk dette til din fordel for å enkelt sjekke områder som er langt fra vann, for eksempel tørre steder eller bakker som ligger lang fra bekker.
7. Store gullklumper får et høyt signal fra søkeren, men siden de fleste målene vil være små så bør du trene selv ved hjelp av de minste detekterbare klumper maskinen kan finne. Lær hvordan den svake, men veldig distinkte lyden som små eller dypt begravd nuggets lager høres ut. Bruk alltid hodetelefoner for å forbedre din evne til å høre disse lydsvake målene.
8. Coilkontroll er en av de viktigste aspektene ved riktig metalldetektorteknikk. Små elementer kan bare oppdages ved få centimeter eller millimeter. Spolens avstand over bakken er en av de vanligste årsakene til gullkorn som ikke blir funnet. Overlappsveipene er viktig når det oppdages et produktivt område eller «patch».
9. For å finne gull der det er funnet gull tidligere! Metalldetektorer kan brukes til å prospektere nye områder, men ikke forvent å finne mye gull i områder hvor gull har aldri blitt funnet. I stedet, søk i områder med tidligere kjent produksjon av den type gull du ønsker å finne. Research er en virkelig nøkkel til suksess.
10. Lær deg din detektor. Ikke gjør investering hvis du ikke har planer om å tilbringe litt tid å gi metoden en sjanse. Det vil bli lønnsomt å bruke tid på å lære maskinen. Det eneste som skiller vellykkede detektoroperatører fra mengden er tålmodighet og utholdenhet. De nyter jakten i seg selv, og vurderer tiden som verdifull, selv om ikke noe gull ble funnet. Suksess vil bare komme med praksis.

Fyrstedømme Monaco regnes som verdens nest minste selvstendige land. Landet er en liten enklave på den franske riviera nær grensen til Italia omgitt av Frankrike og Middelhavet.

Hele landet er tilnærmet bybebyggelse, noe som gjør landet til et av de tettest befolkede land i verden. På den andre side er det bare om lag 30 000 innbyggere i landet.

Den nærmeste byen med flyforbindelse er Nice som ligger i Frankrike.

Men trenger man mye penger for å feriere i lukseriøse Monaco? Eller for å shoppe i Monaco?

Egentlig ikke, du finner masse gode aktiviteter og shoppingområder for «vanlig» folk.

Man behøver ikke å spandere buksa av seg for å få en fin tur til Vegas. Det finnes rimelige flyruter dit, samt hoteller med bra standard på The Strip.

Reiser man til Las Vegas skulle man tro man bare måtte innom et kasino. Men byen har tusenvis av andre ting å tilby enn spilleautomater og gamblingsmaskiner. Om man liker all slags annen type fart og spenning, er byen Las Vegas det rette stedet akkurat for deg.

Og slike ting koster ikke mer der enn andre steder i USA.

Torgard Monument har gjort natursteiner som gravsteiner til et nisjeprodukt. Hver enkelt stein letes og finnes ved skog, fjell og sjø i Norge. De har også en egen avtale med Statskog om å få lete etter og kjøpe passende emner ved noen av deres områder i Osen i Trøndelag. Hver naturstein gravstein er unik i form og farge, vær og vind har gjennom århundrer slipt kantene- noe som gir et unikt gravminne som det ikke finnes flere enn en av. Natursteinene blir kun saget i bunnen for å stå på sokkel. Torgard Monument lager også soklene av rå naturstein slik at hele gravminnet får samme stil.

Bronseutsmykning som feks et kors, en rose eller en bronsespurv kan ofte være veldig dekorativ på en naturstein. Det samme kan sies med bronsetegn i stedet for inngravert skrift, men vi vil være behjelpelig med forslag og løsninger til dette.

Torgard Monument ønsker til enhver tid å tilby landets bredeste utvalg av norsk naturstein som gravstein, og møte kundens ønsker for å lage et unikt og varig minne over avdøde.

Spørsmålet om hvordan en naturstein klarer å stå i mot naturlige forurensninger sammenlignet med en helpolert stein dukker ofte opp. Det er lett å tro at natursteinene blir fort nedgrodd av mose og fugleskitt, slik at de igjen fort får et uønsket utseende, men slik er det ikke: -natursteinens kanter er «polert» av vær og vind og porene i steinen er dermed lukket. I tillegg så skal det mer til for at en naturstein blir «stygg» av litt mose og fugleskitt. Kontrastene blir ikke så store som når mose gror på en «vanlig» gravstøtte.

Et tippelag i den amerikanske delstaten Michigan opplevde alle seriøse tipperes mareritt i mars i år. Kupongen de trodde de hadde levert inn, skulle egentlig ha gitt dem førstepremien på litt over syv millioner norske kroner. Det eneste lille problemet var at kioskeieren hadde glemt å registrere kupongen de leverte inn.

Tippelaget på åtte personer hadde i en årrekke spilt i delstatens lotteri. De hadde satset på samme rekke tall, til samme pris, og levert kupongen samme dag og til samme tid, hver eneste uke. En skjebnesvanger lørdag i mars var intet unntak – kupongen ble tradisjonen tro levert inn til kiosken de alltid spilte hos. Spillelaget fulgte som vanlig trekningen senere samme kveld, og opplevde at deres faste tallrekke for første gang stakk av med hovedgevinsten. Spillelaget trodde naturligvis de var blitt millionærer, og levde lykkelig i den illusjonen at de kunne betale ned alle lånene sine frem til neste morgen, da de kontaktet spilleselskapet for å høre hvordan de praktisk skulle gå frem videre. Sjokket var naturligvis stort da de etter hvert oppdaget at premien ikke ble utbetalt, da ingen hadde alle de korrekte tallene. Premien ble i stedet lagt til vinnerpotten uken etter.

I følge en som uttalte seg på vegne av tippelaget, hadde de levert kupongen som vanlig, og betalt kontant for spillet. Kioskeieren hadde tilsynelatende vært opptatt med en annen kunde, og de hadde gitt beskjed om at han «skulle registrere kupongen så fort han var ferdig med kunden». Han mottok kupongen og kontant betaling. Kioskeieren hadde deretter glemt å registrere kupongen før tidsfristen, med det uheldige utfallet at kupongen aldri ble registrert i spillselskapets systemer. han må nå ta opp lån mens de ulykkelige spillerne ikke får betalt ned sine lån.

Det hjalp derfor tippelaget svært lite at deres faste tallrekke gikk inn for første gang, da de ikke hadde noen gyldig kupong med disse tallene. De prøvde videre å overbevise spillselskapet om at de hadde betalt for spillet, men deres bønner ble ikke hørt da kupongen aldri var gyldig. Det gjenstår å se om de uheldige tipperne tør å stole på sin vante kommisjonær i fremtiden.

Mange drømmer om å gjøre et kupp på sitt lokale loppemarked, men det er få som faktisk klarer å skyte gullfuglen og finne noe verdifullt blant gamle sofaer og komfyrer. En mann i Århus i Danmark er en av de som faktisk har opplevd å finne noe svært verdifullt. På et loppemarked arrangert av en lokal barneskole fant han nemlig en stol fra 1950-tallet, designet av en anerkjent dansk designer.

Det spesielle med stolen var at den kun ble produsert i et begrenset antall, og at den ikke lengre selges i butikker, men kun hos eksklusive bruktbutikker, på auksjoner på internett, og liknende. Mannen kjente umiddelbart igjen stolen og var kjapp til å sikre seg godbiten. Han betalte 50 danske kroner til en av de frivillige ved loppemarkedet, som garantert ikke visste hva det var han nettopp hadde solgt.

Stolens verdi ble i ettertid estimert til rundt 100.000 danske kroner av en uavhengig ekspert, og den observante kjøperen kan dermed hanke inn en solid profitt ved et videresalg av den spesielle stolen. Mannen sier til en lokal avis at han har tenkt til å selge den og reise på ferie for deler av salgsbeløpet. Han uttaler videre at han hadde lest om stolen på en nettside for dansk design ved en tilfeldighet, og egentlig ikke var på loppemarkedet i håp om å finne noe spesielt verdifullt. Det er uvisst hva loppemarkedet synes om saken, ei heller personen som opprinnelig ga stolen fra seg, sannsynligvis helt uvitende om hvilken verdi stolen hadde.

Det er en rekke eksempler på personer som har gjort et kupp på loppemarkeder, garasjesalg og i bruktbutikker. Blant annet fant en person i England en tidlig utgave av et av The Beatles sine album, som regnes som svært verdifullt. Også Arne Jacobsen-stolen «Egget» ble kjøpt billig på et loppemarked i Bergen.

Kvinnen fra Graz i Østerrike hadde en fortid med problemer relatert til spilleavhengighet. Hun hadde tidligere vært i behandling for problemer med pengespill, og hadde spilt bort store summer på pengespill på internett i løpet av korte perioder. En glipp i banken hadde gitt kvinnen et huslån på ca. 200 000 Euro eller vel 1,6 millioner kroner. Kvinnen skulle etter eget utsagn kjøpe en leilighet i byen hun bodde. Det kommer ikke frem om dette var hennes virkelige intensjon, men pengene havnet uansett et annet sted enn på boligmarkedet. Kort tid etter at lånet ble utbetalt til kvinnens konto, skal hun angivelig ha logget seg inn på et nettkasino med tilholdssted i en av de britiske kanaløyene.

I følge en talsperson ved nettkasinoet spilte kvinnen sammenhengende i over ti timer, og hun ga seg ikke før hele boliglånet hadde havnet i kasinoets hender. Hun presterte dermed å spille bort over 1,5 millioner kroner på Blackjack – et av de mest populære pengespillene på nett – på kun ti timer. Dette virker kanskje som en umulig prestasjon, men det var det altså ikke, noe som virker logisk med tanke på nettkasinoenes rykte for å oppfordre storspillere til å satse, spesielt når de er inne i en dårlig periode.

Kvinnen har i ettertid saksøkt nettkasinoet og krever å få refundert store deler av beløpet. Hun hevder at kasinoet brøt etiske retningslinjer ved å legge til rette for hennes overdrevne spilling, og at de utnyttet en spiller som åpenbart hadde gamblingproblemer. Kasinoet hevder på sin side at de ikke har brutt noen lover, og at kvinnen selv må stå ansvarlig for sin gambling. De hevder også at de ikke kjente til kvinnens fortid med spilleproblemer, og at de prinsipielt ikke lar personer med denne type problemer få tilgang til deres kasino. Det er ikke kjent hvorvidt kasinoet er nødt til å betale tilbake kvinnen noen av pengene hun tapte.

En arbeidsløs og ferieglad nordmann på 45 år syntes i likhet med de fleste andre at 30 uker i Sør-Øst-Asia fristet mer enn å jobbe i Norge. Det økonomiske aspektet ved den såpass lange ferien løste han ved å motta trygd fra Nav.

Hver andre uke kom nemlig trygden tikkende inn på mannens konto. Ikke mindre enn 9400 kroner mottok mannen to ganger i måneden, en sum man kommer svært langt med i forholdsvis fattige asiatiske land. Utrolig nok luktet ikke Nav lunten selv om mannens elektroniske meldekort ble sendt fra flere ulike og eksotiske destinasjoner langt unna fra Norge. I hele syv måneder klarte han å opprettholde svindelen, og mannen hadde da mottatt nesten 150 000 kroner. At reglene forbyr mottakere av dagpenger å reise utenlands, var tydeligvis ikke noe mannen brydde seg noe videre om.

Dessverre for den ferieglade arbeidssøkeren mottok Nav et anonymt tips, og drømmeferien tok brått en ny vending. Ved nærmere undersøkelser oppdaget Nav at meldekortene faktisk var sendt inn fra blant annet Filippinene og Sør-Korea. Mannen blir tiltalt for grovt bedrageri, og i tillegg til å måtte betale tilbake hele beløpet, er det lagt ned påstand om 45 dager på lås og slå. Mannen kom med følgende fantastiske forklaring på hvorfor han ikke undersøkte hva han hadde lov til å gjøre mens han mottok dagpenger: ”kjøper jeg en kaffetrakter, leser jeg ikke bruksanvisningen. Jeg bare heller på vann og kaffe”. Han hevdet også at det var like enkelt å søke etter jobb fra utlandet som fra Norge, og at han slett ikke var den eneste som tok seg en ekstra ferie på statens regning.

45-åringen er tydeligvis ikke den eneste som har svindlet Nav i det siste. Fra 2011 til 2012 økte summen Nav anmeldte nordmenn for å ha svindlet med 14 millioner. 73 andre personer hadde i likhet med mannen oppholdt seg i utlandet mens de mottok trygd.

Davis Philips fra California klarte å skaffe seg flyreiser for millioner av kroner gjennom taktisk bruk av en kampanje fra en amerikansk matprodusent. Den observante kunden fikk i 1999 øye på en kampanje lansert av et merke som promoterte seg som produsent av sunnere alternativer. Mens han handlet i en dagligvarebutikk oppdaget han at ved kjøp av ti produkter fra den spesifikke produsenten, kunne man få 500 «frequent flyer miles» fra et flyselskap av eget ønske. Disse bonusprogrammene er vanligere i USA enn i Norge, men går hovedsakelig ut på at man samler opp bonuspoeng ved å reise mye, og disse kan senere byttes inn i nye flyreiser. Hvis man i tillegg sendte inn kupongene før en viss dato, ble antallet bonuspoeng doblet.

Etter at Davis først handlet inn de billigste produktene han fant i en butikk, dro han til en større butikk hvor han fant svært billig sjokoladepudding. Han kjøpte opp alt han fant, og fikk butikken til å bestille inn mer. Totalt hadde han til slutt 12,150 separate pakker med sjokoladepudding som han lagret i garasjen. Dette brukte han 3,150 dollar på; en anstendig sum og han lånte halvparten fra broren sin, men det var svært lite penger i forhold til hva han fikk tilbake.

Davis skjønte etter hvert at han ikke rakk å ta av alle etikettene fra puddingeskene, som han måtte sende inn for å få bonuspoengene fra sitt valgte flyselskap. Det var da han fikk enda en god ide; han donerte all puddingen til en veldedig organisasjon som delte ut mat, mot at han fikk alle etikettene tilbake. Han rakk akkurat å sende inn alle til produsenten. Man skulle kanskje trodd at puddingfirmaet ville prøve å sno seg unna sine forpliktelser ved å peke på den «lille skriften» i kampanjeteksten eller liknende, men de holdt ord og ga han totalt 1,253,000 bonus «miles», som han delte mellom tre ulike flyselskaper. Ikke bare ble han gullmedlem i det ene flyselskapet, han fikk også nok bonuspoeng til å reise 31 ganger tur-retur USA-Europa uten å bruke et øre av egne eller lånte penger. På toppen av det hele fikk han tilbake 815 dollar i form av skatt som følge av puddingdonasjonen til den veldedige organisasjonen!

Noen mennesker leverer trofast inn sin lottokupong uke inn og uke ut. Ofte er det spesielle lykketall og liknende det spilles på, og gjerne til faste tider hver dag eller hver uke. For alle som nekter å gi slipp på drømmen om å bli lottomillionær, er historien til et amerikansk par noe som kan gi fornyet inspirasjon til å fortsette å levere inn den samme, gamle kupongen, selv om du ikke har vært særlig heldig med utfallet av tidligere trekninger.

I 2002 vant Angelo og Maria Gallina to jackpoter, og de vant dem i tillegg på en og samme dag. Oddsen for å klare dette kunststykket er usannsynlige 1 til 24 billioner! Paret hadde spilt jevnt og trutt i årevis, og hadde brukt 20 dollar om dagen på lottokuponger i 17 år, til sammen 124.000 dollar. Noen vil kanskje hevde at de «måtte» vinne før eller siden, noe de gjorde til gagns. Selv om ventetiden var lang, er det nok liten tvil om at paret til slutt var glade for å aldri ha mistet troen på at de kunne hente hjem storgevinsten en vakker dag.

De tålmodige spillerne vant først en jackpot på «bare» 126.000 dollar, før de en time senere klinte til med en ny jackpotgevinst. Denne gangen var premien på solide 17 millioner dollar. I følge lotteriets ansatte hadde dette aldri skjedd før, noe det ikke er vanskelig å tro på med tanke på den ufattelig lave oddsen for at dette skal skje. Angeo Gallina var på tidspunktet for gevinsten 78 år, og pensjonert som jernbanemaskinist. Historien sier ikke noe om parets videre liv, men det er neppe noen tvil om at de i alle fall hadde til salt i grøten, og til nye, daglige lottokuponger resten av deres liv.