Skattelistene og økonomisk svindel

Fra den dagen det gikk fra å være noe man måtte gjøre manuelt selv, til eletronisk søk slik det er idag. Før i tiden måtte man faktisk reise ned på Tinghuset, skrive seg inn i en logg, og så manuelt kikke, side for side etter det de leitet etter. De har ikke vært tilgjengelig for alle i mange herrens år.

Det skal jo være mulig å få informasjon om forbrukslån uten å måtte slå opp i skattelistene og alt det der hele tiden – slike ting finnes jo knapt lengre. Folk aner jo ikke hva forbrukslån er for noe.

Jeg mener at de var tilgjengelig for alle da de lå på tinghuset også. At det nå foregår på internett er en naturlig følge av IT-revolusjonen, og det finner vi igjen i f.eks ganske så avslørende dommer som ligger fritt på nettet, og de har lagt der lenge.
Og internett er ikke noe logg-fritt miljø. Du har ingen anelse av hva VG logger og ikke. Å gå inn på en skatteliste-side synes jeg er like avslørende som å skrive seg inn i en logg på tinghuset (som mest sannsynlig ingen bryr seg om). Du setter som oftest spor etter deg uansett.

Sitat:
At de ligger på nett i dag er ikke et ment som prevantivt, det er rett og slett media som har funnet et bra «tiltrekningsnummer» og utnytter det for det fulle. Det var ikke staten selv som sa «Her er listene, trykk dem opp og offentligjør dem», det var media selv som sørget for «snokingen».

Nå er jo den frie pressen en slags «4. statsmakt», og jeg synes arbeidet de gjør med skattelistene er noe av den bedre journalistikken som blir gjort, så lenge du overser de største tabloidoverskriftene. Spesielt landsstatistikk og liknende er ganske interessant å følge med på. Selvfølgelig øyner tabloidavisen VG mulighet til å tjene penger på antall klikk i samme slengen, men hvis du ikke liker VGs dekning av skattelistene, så leser du mest sannsynlig ikke VG heller (og det gjør ikke jeg heller).

Sitat:
Du sier også noe annet intressant, ang høyere terskel for økonomisk svindel. Hvis tanken er redsel for å bli oppdaget er det som hindrer noen, så er det frykten som holder dem tilbake, ikke sin egen moral og etikk. Alle som har moralen og etikken sin i god behold vil ikke tenke på å svindle økonomisk, og disse mennsekene fortjener ikke å være blant de mistenkeligjorte, noe jeg synes man blir hvis listen er der for å «minne meg på om å oppføre meg».

En sen kveld på byen er 99,9% av den festglade ungdommen kun der for å danse, prate, drikke og kline, men likevel går politiet fryktelig synlig og slår ned på den minste filleting. Det er slett ikke rettferdig, men det er rett og slett slik det bør være på enkelte arenaer i samfunnet. Heldigvis har vi prinsippet om at ingen er skyldig før det motsatte er bevis, og kan derfor leve et veldig bekymringsløst liv så lenge vi ikke henger oss opp i småting.