Vi har vel alle sett dem. Gravsteinene på en kirkegård. Noen store, noen små. Noen med flotte utsmykninger og ornamenter, andre enkle. Enkelte av dem er av naturstein funnet i et nærområde som gjerne betød noe helt spesielt for den gravlagte, andre igjen er hugget av importerte steinsorter som for eksempel marmor. Felles for dem alle er at de er reist til minne om en avdød som man på en eller annen måte har hatt et forhold til, og de er sannsynligvis alle laget av en steinhugger.
Steinhugger er et eldgammelt yrke, og siden mennesket lærte seg å bearbeide stein til forskjellige oppgaver, har det vært noen som har spesialisert seg på dette. I forne tider gikk kunnskapen om steinarbeid i arv, og ikke så rent sjeldent var hele familier involverte i bedriften. Disse arbeiderne møtte andre innen samme yrke og utvekslet erfaringer, og det ble holdt strengt øye med hvem som fikk vite hva. Det var sjeldent utenforstående kom under opplæring av de etablerte steinhuggerne, og som en kuriositet kan det nevnes at mye av dette hemmelighetskremmeriet etter sigende skal være opphavet til dagens frimurerorden.
Nå er det imidlertid ikke lenger noen hemmelighet hverken hva steinhuggerne driver med, eller hvordan, og hvem som helst kan utdanne seg til det. Flere skoler utdannelsen, som er fireårig, og det er mange valgmuligheter underveis. Sjekk muligheten for studielån her. De fleste steinfagarbeiderne arbeider innen steinindustri i forbindelse med anleggsvirksomhet eller bruddvirksomhet i forbindelse med utvinning av for eksempel skifer til bygningstekniske oppføringer eller grus til veianlegg og lignende.
Noen få velger å spesialisere seg innen håndverket og utdanner seg til «finsteinhuggere», som er dem som blant annet fremstiller kunstneriske dekorasjoner i forskjellige sammenhenger, og gravsteiner.
Innen bygningsindustrien har de fleste steinfagarbeidere utdannelse på ingeniørnivå, og arbeider ikke lenger med stein som råmateriale som sådan, men mere på et teoretisk plan. Mens den mer tradisjonelle steinhuggeren derimot fortsatt deltar i hele prosessen fra utvalg av stein i et steinbrudd til fremstilling av det produktet man ønsker seg. Hvilket kan være alt fra dekorative skulpturer til bruk i parkanlegg til brostein man legger i gater og på parkeringsplasser, eller gravminner.
Mange velger å produsere nettopp gravminner på grunn av de mange variasjonene og utfordringene man kommer ut for, samtidig som det er forholdsvis sikkert rent inntektsmessig. Mye av arbeidet foregår i dag maskinelt, men det er også muligheter for å kunne boltre seg manuelt hvis man ønsker det, og det er hele tiden mulig å utvikle seg videre. Noen spesialiserer seg på å lage ornamenter, andre på skrift og skrifttyper. Gravsteiner er også under kontinuerlig utvikling, nye materialer kommer til og nye teknikker utvikles, og ikke minst, motebildet endres her som alle andre steder.
Noen av de vanligste yrkene man kan finne steinarbeidere i er tunnelarbeid, gruvedrift, oljeutvinning, bergverksoperatører, i grustak, fjellsikring, sprengningsarbeid og steinhugging. For å utdanne seg til steinarbeider skal man først fullføre niårig grunnskole, etterfulgt av ettårig grunnkurs innen bygg- og anleggsteknikk. Deretter kan man velge mellom videreutdanning på høyskole innen bygg- og anleggsteknikk i steinfag, eller man kan søke seg inn som lærling i en bedrift.