Forbrukslånets historie

Da bankene i USA en gang i tiden valgte å gi ut penger til alle som ba om det på 1700-tallet, så ble ordet «forbrukslån» først tatt i bruk. Tidligere hadde man spinket og spart på pengene i banken, men etter hvert skjønte de amerikanske bankene at man kunne ta renter for alle lån, og fenomenet forbrukslån ble født.

Ikke lenge etter at amerikanerne hadde sendt ut penger i hytt og gevær, og tjent en god slant på dem samtidig, så begynte europeerne med det samme. Bankene i Sveits, Nederland og i Storbritania var blant de første som ga ut forbrukslån, og det ble svært populært å ta opp slike lån i storbyene for å mette både familie og venner. Man kan vel kalle dette for mer et nødlån for å overleve enn et forbrukslån, men det får så være.

Kriteriene for å ta opp forbrukslån den gang var følgende;

– Du må eie din egen gård
Dette var før den industrielle revolusjon, noe som sier oss at det ikke var særlig til hjelp å hente blant storbyenes murhus og leilighetskomplekser.
– Du måtte ha kone OG barn

Det var ikke snakk om å gi ut forbrukslån til single karer som sløste dem bort på alt mulig tull. Her skulle det drives seriøst.
– Du kunne ikke ha en alkoholiker i familien.

Hadde du opplyst riktig informasjon og gjennomgått alle disse tre kriteriene, så var det ingenting i veien for at du kunne skaffe deg et forbrukslån. Det var slik forbrukslånet begynte, og resten av historien vet vi allerede. That’s how the americans oppfant forbrukslånet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *