Man kan bli rik av å finne gull. Men å bygge en gullgruve er dyrt, prøv med metallsøker. Så ikke lån penger unødvendig, søk først med metalldetektor.
Her er noen fakta og tips for å komme i gang:
- Dagens metallsøkere kan oppdage gull så liten som et halvt korn med letthet. Dybden av deteksjon vokser med størrelsen på målet. Ett gullkorn kan bli funnet på 20 cm, og jo større klumpen er jo dypere kan den ligge, og finnes. Bare de største nuggets vil bli funnet på dybder over en fot. Metalldetektorer vil normalt ikke finne nedgravde ansamlinger av fint gull direkte.
- Jo høyere driftsfrekvensen til metalldetektoren er desto mer følsom vil det være for små gullklumper, men også mer følsom for jern. Dette kan resultere i mer falsk signalisering og komplisere søket i svært jernmineraliserte områder. Lavere frekvensdetektorer er generelt mindre følsomme for små nuggets, men håndterer jern bedre. Frekvenser på dagens gulldetektorer varierer fra 3 kHz til 71kHz. Pulsinduksjon (PI) detektorer er en spesiell type enhet som oppfører seg som de lavfrekvente detektorerene. PI detektorenes fremste styrke er å ignorere de verste mineralforholdene og finne store gullklumper på maksimalt dyp.
- De fleste modeller har manuelle balansekontroller som tillater at maskinen kan justeres for det generelle jerninnholdet i bakken. Når søkestedet er relativt homogent krever disse kontrollene minimale justeringer og fungerer bra. Når grunnen har varierende innhold av jern eller mineralisert steiner “hot rocks” må disse manuelle kontrollene hele tiden justeres for å opprettholde riktig ytelse. Detektorer som har automatisk balanse vil kreve mindre justering og vil ha mindre falsk støy.
- Gulldetektorer finne alle ledende metaller. De fleste enhetene har muligheten til å skille ut mange vanlige jern, stål og søppelelementer. Pulsinduksjonsdetektorer er ikke så flinke til å skille ut søppel.
- Alt gull bør behandles som en indikator på at det er mere, ettersom en gullklumper aldri opptrer alene. Det er sannsynlig at det er mer gull nærheten og mindre gullklumper enn detektoren kan finne eller dypere i jorden. Slike funn bør følges opp med ytterligere utgraving og prøvetaking.
- En metalldetektorer største fordel er at den ikke trenger vann, en nesten universell forutsetning for de fleste fremgangsmåter for å teste om det er gull i bakken. Bruk dette til din fordel for å enkelt sjekke områder som er langt fra vann, for eksempel tørre steder eller bakker som ligger lang fra bekker.
- Store gullklumper får et høyt signal fra søkeren, men siden de fleste målene vil være små så bør du trene selv ved hjelp av de minste detekterbare klumper maskinen kan finne. Lær hvordan den svake, men veldig distinkte lyden som små eller dypt begravd nuggets lager høres ut. Bruk alltid hodetelefoner for å forbedre din evne til å høre disse lydsvake målene.
- Coilkontroll er en av de viktigste aspektene ved riktig metalldetektorteknikk. Små elementer kan bare oppdages ved få centimeter eller millimeter. Spolens avstand over bakken er en av de vanligste årsakene til gullkorn som ikke blir funnet. Overlappsveipene er viktig når det oppdages et produktivt område eller “patch”.
- For å finne gull der det er funnet gull tidligere! Metalldetektorer kan brukes til å prospektere nye områder, men ikke forvent å finne mye gull i områder hvor gull har aldri blitt funnet. I stedet, søk i områder med tidligere kjent produksjon av den type gull du ønsker å finne. Research er en virkelig nøkkel til suksess.
- Lær deg din detektor. Ikke gjør investering hvis du ikke har planer om å tilbringe litt tid å gi metoden en sjanse. Det vil bli lønnsomt å bruke tid på å lære maskinen. Det eneste som skiller vellykkede detektoroperatører fra mengden er tålmodighet og utholdenhet. De nyter jakten i seg selv, og vurderer tiden som verdifull, selv om ikke noe gull ble funnet. Suksess vil bare komme med praksis.