Archive by Author

Lån til skolepenger

Det er mange privatskoler som koster ganske mye å gå på, og for noen kan det være nødvendig å måtte ta opp et lån for å klare å betale skolepengene.
Heldigvis får du en grei støtte av Lånekassen når du må betale ekstra skolepenger. Ja, du hørte riktig. Lånekassen betaler faktisk for at du skal kunne gå på privatskole. De har derimot en øvre grense som avhenger av hvilken utdanning du tar.
Går du på privat videregående skole i Norge får du ingenting i støtte, og må enten ta opp lån eller bruke egne penger.

Lånekassen gir deg likevel et vanlig makslån for VGS som er på 27 400 kr per studieår, pluss et ekstra skolepengelån pålydende 23 680kr. Så til sammen kan du ta opp 51 080 kr i lån hvert studieår mens du går på en privat videregående skole. I tillegg får du gjerne litt stipend dersom du bor hjemmefra, samt et lite utstyrsstipend på rundt 900 kr.
Når du skal ta videre utdanning har du krav på ennå høyere lån fra Lånekassen. På høgskoler eller universiteter i Norge kan du få lån på hele 56 740 kroner i studieåret for å dekke skolepenger. På toppen av dette kan man få et vanlig lån fra

Lånekassen på 92 500 kr per dags dato, noe som selvfølgelig også kan brukes til å dekke skolepengene. Hvis skolepengesummen er høyere enn dette må du altså ta et privat lån fra en bank, eller låne penger fra foreldre eller familie.
Om man skal ta høyere utdanning i utlandet kan man få ekstra lån fra Lånekassen for å dekke skolepengene, da det ofte koster mye mer å gå på skole i utlandet enn i Norge. Dersom du tar en bachelor-, master-, eller doktorgrad kan du få så mye som 116 100 kroner i året som lån til skolepenger. Noe av dette kan bli omgjort til stipend, men i bunn og grunn er alt et lån.

Dersom du trenger mer lån enn det du kan få av lånekassen må du rett og slett oppsøke en vanlig bank. Det kan være vanskelig å få innvilget lån når man er uten fast inntekt, er ung og skal ta utdanning, men det er likevel mulig. Det kan lønne seg å møte personlig opp i en bank for å snakke med noen som jobber der, slik at du får sjansen til å forklare situasjonen. Det er nok heller usannsynlig at du får lån over internett med lav inntekt og ung alder, men man kan jo alltids gi det et forsøk.

Før du tar opp lån i en ung alder er det lurt å tenke seg godt om, da disse pengene må betales tilbake i sin helhet. Klarer du å betale tilbake hele summen hver måned og likevel leve greit? Hvis det er tilfellet kan du prøve å få tatt opp et lån, men husk at du skal betale tilbake på dette lånet hver eneste måned i flere år, og derfor er det lurt å tenke seg godt gjennom om det er verdt å ta opp lån for å betale skolepengene. Ofte er nemlig offentlige skoler like godt, og her i Norge må vi jo ikke betale skolepenger for disse.

Lån på dagen – 20 år

Det er langt ifra alle banker som utbetaler lån til personer som er så unge som 20 år, men det er likevel noen.
Når man er såpass ung er det en del krav man bør oppfylle for å få større sjanse for å få innvilget lånet. For det første bør du ha en god inntekt. For å få tatt opp et lån på dagen bør inntekten gjerne være over 150 000 i året, samt at du må ha fast arbeid i en bransje som gir deg forutsigbare lønninger. Det er også en stor fordel om du jobber bedrift som ikke nylig har måttet permittere mange personer eller lignende. Du må heller ikke ha noen betalingsanmerkninger eller aktive inkassosøknader, da långivere stort sett nekter å innvilge lån dersom du har det.

Dersom du vil låne penger på dagen i en alder av 20 år er det heldigvis slik at det er konkurranse for långivere å få tak i kunder, så selv om mange av de største og mest kjente selskapene har høyere aldersgrenser så finnes det alltid noen som lar 20 åringer så ta lån på dagen. Det er bare å se etter aldersgrenser i vilkårene til långiverne, så vil du snart finne noen som tilbyr lån til deg selv om du bare er 20.

Statistisk sett er unge lånere på 20 år eller yngre dårlige til å betale tilbake, og dette er mye av grunnen til at det er vanskelig å få lån i denne alderen. I tillegg er det mange som ikke har modnet nok ennå, og svært få banker ønsker å låne ut store summer med penger som blir kastet bort på fest og moro.

Før du tar opp et lån i en alder av 20 år bør du tenke deg godt om. Du bør gå nøye gjennom økonomien din for og virkelig finne ut om du klarer å betale tilbake lånet i tide. Det er veldig viktig at man klarer å betale tilbake lånet sitt, for det er fort gjort å havne i en dyp grop når man først begynner å henge etter på betalingene.

Deretter bør du tenke gjennom hvordan livssituasjonen din er om to til fem år. Kommer du fortsatt til å ha en fast inntekt? Kommer du til å ha mye større utgifter? Og viktigst av alt, kommer du fortsatt til å klare å betale ned lånet? Det er ikke alltid lett å vite hva fremtiden bringer, men man bør alltid prøve å tenke ut mulige scenarioer for å være mer forberedt. Da kan man ta et klokere valg på om man skal ta lån eller ikke.

Et siste tips til unge låntakere er aldri å ta opp et lån som er stort nok til at du må sette ned livskvaliteten for å klare å betale tilbake. Det høres jo veldig enkelt ut og ikke bruke penger på spill, bøker eller klær, men det er virkelig ikke like lett og ikke kjøpe noen verdens ting på mange år. Husk at du skal tilbakebetale på lånet i mange år fremover, så du bør ikke ha månedlige avgifter som du akkurat har råd til.

Bør vi vente til utbyggerne setter ned sin pris?

Spørsmål:

Vi skal selge enebolig og kjøpe nybygget leilighet til fast pris. Bør vi vente, boligprisene går ned,» faste » prisen består? Bør vi vente til utbyggerne setter ned sin pris, eller tar det lang tid?

Svar:

Utbyggerne setter sjeldent ned prisen, men de gjør andre ting for å gjøre leilighetene mer attraktive. Uansett faller nok prisen på eneboligen deres mer enn den nye leiligheten. Vil dere ha leiligheten, kan det være risikofullt å vente, men i et fallende boligmarked, kan dere få oppleve å få mindre igjen for eneboligen. Dette er en avveiing dere må gjøre.

Smart å selge og vente på prisoppgang på boliger?

Spørsmål:

Jeg har en 35 kvm leilighet sentralt i østre Bærum, har fulgt med på boligmarkedet noen måneder fordi jeg er på jakt etter en større bolig. Ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å få solgt i det området jeg bor og har tenkt på om det er smart å selge nå så jeg får en nogenlunde god pris for boligen min og bo/leie fram til jeg finner noe nytt?

Svar:

Siden du også skal selge en leilighet, kjøper og selger du i omtrent samme marked. Er du bekymret for å kjøpe først, kan du jo selge først. Som regel kan du sikre deg en relativt lang overtakelsesfrist. Om du venter eller ikke, er uansett en risiko å ta. Boligprisene kan begynne å stige igjen relativt raskt, og da må du kjøpe dyrere enn du kunne gjort nå. Din økonomi må avgjøre hvor stor risiko du er villig til å ta.

Er det fra et økonomisk standpunkt bedre å leie etter studietiden og utsette boligkjøpet?

Spørsmål:

Jeg err en student med deltidsjobb som så mange andre, og har en romslig økonomi når jeg leier. I løpet av studiet (altså utenom ferier hvor jeg forsåvidt også jobber) har jeg ca 250 arbeidsdager for å få til det, hvor tanken naturligvis er å spare opp egenkapital til egen leilighet. Det problematiske er at arbeidsmengden tilsvarer et av fem studieår, noe som gjenspeiles i karakterene. Er det fra et økonomisk standpunkt bedre å leie etter studietiden og utsette boligkjøpet?

Svar:

Ut fra et økonomisk synspunkt er det ikke riktig at studenter skal spare. Dette er for øvrig en problematisk side ved BSU-ordningen. Mens man studerer bør man prioritere å få gode karakterer. Problemet er selvsagt at man kan bli utestengt fra eiermarkedet i lang tid, også etter at man er ferdig på studiene. Når myndighetene har gjort det så gunstig å eie bolig, har de samtidig gjort barrieren inn på boligmarkedet større. De høye prisene reflekterer hvor gunstig det å eie er, derfor bør du nå heller ikke ha hastverk. Derfor synes jeg du skal prioritere gode karakterer.

Hvordan har det seg at boligprisene skal ned i storbyene?

Spørsmål:

Hvordan har det seg at boligprisene skal ned i storbyene, så lenge arbeidsledigheten og rentenivået holder seg stabilt og tilflyttingen til storbyene gir større økning i behov enn utbyggere klarer å dekke gjennom nybygging?

Svar:

Det er vel ingen som har sagt at prisene skal ned. Momentene du nevner taler for fortsatt prisvekst. Prisnivået er likevel ganske høyt og prisene utenfor byene er lavere. I tillegg kan forventninger til prisfall utløse prisfall. Ved at kjøpere blir avventende og selgere ivrige. Mange ser seg om etter bolig utenfor byene. Oslo har i løpet av få år gått fra å ha netto innenlandsk innflytting til netto innenlandsk utflytting. Først og fremst til Akershus.

Alle leilighetene jeg har forhørtmeg om har gātt over takst ?

Spørsmål:

Det sies så bastant at prisene har gått ned I høst. Men alle de leilighetene jeg har forhørt meg om har gātt over takst! Er dette en annen hausing av media?

Svar:

Statistikken viser prisnedgang, men ikke veldig mye. Det er stor variasjon. Dessuten er dette ikke målt i forhold til prisantydning, men i forhold til en tilsvarende bolig måneden før.

Nedgang i boligmarkedet vil være mindre merkbart utenfor de største byene?

Spørsmål:

Tror du en evt. nedgang i boligmarkedet vil være mindre merkbart utenfor de største byene? Det er vel primært i storbyene vi har sett bobletendenser, mens markedet har vært mer nøkternt på landsbygda?

Svar:

Det er typisk slik at de boligsegmentene som har steget mest i pris, også faller mest når markedet snur. Prisendringene kan nok derfor være størst i byene. Dessuten er det større svingninger i prisen på leiligheter enn eneboliger, og leilighetene er først og fremst i byene. Førstegangskjøpere kjøper gjerne leilighet, og i byene. Det er denne kjøpegruppen som utgjør de største bølgene i boligetterspørselen. Det er nok disse som nå avventer og bidrar til lavere priser.

Utleie er ikke spesielt lønnsomt i Norge ?

Spørsmål:

Har flyttet sammen med kjæresten, og leier nå ut min gamle leilighet i gamlebyen i Oslo. Tjener lite på utleie. Ville du vurdert å selge leiligheten i løpet av det neste året?

Svar:

Utleie er ikke spesielt lønnsomt i Norge. Det eneste som gjør det lønnsomt er hvis boligen stiger mye i pris. Nå tror jeg ikke vi kan forvente stor prisvekst i årene framover. Det taler for at du like gjerne kan selge den, med mindre det er andre grunner enn de økonomiske for at du skal beholde den.

Hvor høy rente bør man regne med å måtte kunne betjene med dagens lønn i en fast jobb?

Spørsmål:

Hvor høy rente bør man regne med å måtte kunne betjene med dagens lønn i en fast jobb?

Svar:

Dette er et vanskelig spørsmål. I 2008 nådde boliglånsrenta 8 prosent. Selv om jeg synes det er svært usannsynlig at den kommer dit før om mange år fram, kan jo det være et greit rentenivå å regne på. (Husk skattefradraget på renteutgiftene)

Hvordan tror du korreksjonen vil arte seg?

Spørsmål:

Hei, dersom boblen sprekker hvordan tror du korreksjonen vil arte seg? Er det sannsynlig at vi får et krakk? Og hvor sårbar er vi overfor endringer i renta eller et sjokk i oljeprisen?

Svar:

Dersom vi ikke får et betydelig oljeprisfall, renteøkning eller annet sjokk i økonomien, blir nok korreksjonen lite dramatisk. Det er for mange momenter som også støtter oppunder boligprisene da. Ren gjetning selvsagt, men kanskje vi kan få en jevn nedgang på opptil 10 prosent – i verste fall. Får vi andre økonomiske sjokk, vil Norges Bank redusere renta og dempe utslaget på boligprisene.

Vil vi aldri vil nå målet i forhold til boligproduksjon?

Spørsmål:

Det offentlige setter mål i forhold til boligproduksjon. Private boligaktører står for byggingen og ønsker størst mulig fortjeneste. Har vi en målkonflikt som gjør at vi aldri vil nå målet i forhold til boligproduksjon? Vil ikke en privat aktør redusere boligproduksjonen hvis det fører til bedre fortjeneste?

Svar:

Markedet for nye boliger er svært volatilt og det tar lang tid med høy risiko for utbygger. Forventningene til boligbehovet og boligprisene endres mye i løpet av byggeperioden. Derfor vil vi fortsatt oppleve store svingninger i både boligbehov og boligpriser framover også. Siden boligprisutviklingen er så viktig for husholdningenes økonomi og norsk økonomi, bør myndighetene gjøre mer for å sikre en tilstrekkelig og jevn boligproduksjon. Men hver enkelt utbygger har trolig ikke stor nok markedsandel til selv å påvirke nyboligprisene. Derfor tror jeg ikke akkurat dette er et argument for å regulere markedet bedre.

Prisfall pga arbeidsinnvandring

Spørsmål:

Jeg er forundret over at man ikke ser risikoen for at arbeidinnvandringen, som har vært enorm de siste årene og som har bidratt til økte boligpriser ,også kan være en betydelig risikofaktor når det gjelder et fremtidig prisfall på boliger. Ser ikke bort fra at arbeidskraft strømmen kan gå andre veien de neste årene og at mange utleie boliger da vil stå tomme, som igjen vil føre til videre boligprisfall. Hvorfor er ikke dette et tema når man ser inn i spåkulene ?

Svar:

Jeg er helt enig med deg i det. Det skal nok ikke så mye til som vi tror, at innvandringen faller tilbake og de som allerede har kommet vender hjem igjen. Men det må nok et tilbakefall for norsk økonomi og økende arbeidsledighet til. Dermed kan boligprisfallet i så fall bli forsterket av lavere etterspørsel fra innvandrerne.

Lønner det seg å vente med å kjøpe?

Spørsmål:

Driver å ser etter hus for tia. Lønner det seg å vente med å kjøpe, sånn utpå vårparten?

Svar:

Det er stor usikkerhet om hvordan prisene vil utvikle seg framover. Forhåpentlig skal du bo i huset lenge, da vil ikke endringene nå og fram til våren bety så mye. Kanskje er det større risiko for at drømmehuset blir solgt før du er klar? Sesongmessig kan det være lurt å kjøpe nå, for prisene har en tendens til å stige over årsskiftet, for så å falle litt på våren igjen.