Archive | Privatøkonomi

RSS feed for this section

Pensjonssparing

Spørsmål:

Jeg er født i 1964, har jobbet litt deltid og mest heltid og får da lite i pensjon ift de som er eldre, når den tid kommer. Hvordan bør vi som kommer i den nye pensjonsreformen forholde oss/gjøre for at vi kan leve av pensjonen vår?

Svar:

Det stemmer at du nå blir rammet av pensjonsreformen. Du bør derfor vurdere å jobbe mest mulig i de tyve årene frem mot pensjonsalder, og/eller prøve å få deg en jobb som gir høyere lønn. I tillegg bør du prøve å spare penger i bank/aksjefond, for eksempel gjennom en spareavtale om faste trekk fra lønnskontoen. Hvis du vil skifte jobb, så forhør deg om hvor stor prosent arbeidsgiver setter av til tjenestepensjon (OTP), dette varierer. Siden du har omtrent 20 år igjen i arbeidslivet kan du også velge en høyere risikoprofil på OTP, dette gir som regel høyere avkastning på lang sikt.

Kjøp av bolig – ikke felles økonomi

Spørsmål:

Jeg og min kjæreste skal kjøpe leilighet sammen i nær fremtid. Etter salg av våre to nåværende leiligheter vil jeg trolig ha betydelig mer egenskapital enn han. Vi skal ha felles lån på den nye leiligheten, men blir prisen høy er det mulig at vi ikke kan bidra 50/50 med EK. Hvordan burde vi løse dette med nedbetaling av lån og eventuell realisering på sikt? Vi syns dette er vanskelig og ønsker i utgangspunktet at vi står likt. På forhånd takk for hjelpen!

Svar:

Dersom en av dere går inn med mer egenkapital enn den andre, bør dere få med dette i en skriftlig samboeravtale. Samboeravtalen bør ta hensyn til at forventet verdistigning skal gjenspeile egenkapitalen som hver har skutt inn. Se følgende eksempel:

Ola og Kari har nettopp kjøpt en leilighet som koster 1.800.000 kroner. Ola bidrar med 100.000 kroner, og Kari bidrar med 500.000 kroner. Resten blir finansiert med lån som begge har likt ansvar for.

Totalt tar Ola og Kari opp et lån på 1.200.000 kroner som de deler likt, altså 600.000 kroner på hver.

Regnestykket blir som følger:
Kari = 500.000 + 600.000 = 1.100.000 kroner
Ola = 100.000 + 600.000 = 700.000 kroner

Deler vi 1.100.000 kroner på kjøpesummen blir Karis eierprosent 61,11%. Olas eierandel blir følgelig 38,89%. Eierbrøken føres inn i samboeravtalen.

Store anskaffelser

Spørsmål:

Nå er jeg samboer og vi har både kjøpt bil og campingvogn.Alt er registrert på han men jeg underskrev som en «sikkerhet».Han betaler bilen og jeg campingvogn.Men selv om den er registrert på han kan ikke jeg få den ved et brudd? Jeg har samlet på alle inbetalinger fra min konto og kan jo bevise det.

Svar:

Du skriver ikke noe om dere har en samboerkontrakt. I utgangspunktet har du ikke krav på bilen eller campingvognen så lenge det er registrert på han. Vi anbefaler at dere skriver en samboerkontrakt der dere avtaler hvordan verdiene skal fordeles ved et eventuelt brudd. Dersom dere vurdere å inngå ekteskap, vil det etter likedelingsprinsippet fordeles likt.

Renter og bank

Spørsmål:

Når banken hever renten nå. Når skjer det? Siden det tar 3mnd. når banken sier ifra at renten skal gå ned.

Svar:

Bankene har 6 ukers varslingsfrist for renteøkninger til kundene sine. En renteøkning som for eksempel varsles i dag, fører dermed ikke til økning i lånerenten for de som allerede er kunder før om seks uker. Du skal bli varslet.

 

Bruke BSU-pengene eller vente?

Spørsmål:

Jeg har kjøpt leilighet med kjæresten, og vi har lagt like mye i den. Da vi kjøpte klarte vi det uten å bruke BSU-kontoene våre, slik at vi har kunnet fortsette å fylle dem opp. Nå har vi begge fulle kontoer, og lurer på om vi burde nedbetale på lånet, eller la det stå på bok?

Jeg tenker det kan være en fordel å ha penger i banken i tilfelle det skulle skje noe, f.eks at vi går fra hverandre. Det er ikke noe problem å betjene lånet i dag, men det vil jo bli en del mindre om vi betaler ned med BSUen. Hva anbefaler dere?

Svar:

I utgangspunktet er det beste å beholde BSU’en så lenge renten dere får der er høyere enn lånerenten.

Det er alltid lurt å ha en buffer i bank, spesielt med tanke på stadig strengere egenkapitalkrav.

.

Felles økonomi

Spørsmål:

Jeg skal gifte meg . Min mann har 200.000 høyere årsinntekt enn meg. Bør vi ha felles økonomi ?

Svar:

Ja, det vil absolutt være fordelaktig for deg å ha felles økonomi med denne mannen.

Det er ikke stor grunn til å la være, rent økonomisk (med mindre han ikke er en storsløser/har lite orden i papirene) :).

Det som kan være lurt er å bli enige om forbruk; opprett gjerne en felleskonto så får dere oversikt over hva dere bruker til felles – og bli enige om hvor mye dere skal bruke til individuelt forbruk.

.

Bør vi gifte oss eller ha kontrakt?

Spørsmål:

Vi er samboere uten kontrakt, har to felles barn, hus med stort lån. Begge i jobb, der hun tjener litt mer enn han. Helt alminnelig inntekt. Har tenkt på å gifte oss, men har ikke prioritert det verken økonomisk eller tidsmessig.

Dersom vi gifter oss; får vi da alle de samme «rettighetene» som ved en samboerkontrakt automatisk? Må man ha advokat e.l for å lage samboerkontrakt/testamentet osv?

Hvis vi legger romantikken til side, er det enkleste uansett bare å gifte seg?

Svar:

Det fins mange muligheter innenfor en samboerkontrakt til å lage avtaler som gjør samlivet tilnærmet likestilt med et ekteskap. Du kan for eksempel velge å lage en samboerkontrakt, der dere avtaler å følge ekteskapsloven. Men en samboerkontrakt kan aldri omfatte rettstilstanden etter en av partenes død, derfor er det viktig å sikre seg ved et testament i tillegg. Hvis dere er tilnærmet likestilt økonomisk, vil det trolig ikke være nødvendig å få advokathjelp. Hvis det derimot er store verdimessige forskjeller mellom dere, eller at en av dere arbeider som selvstendig næringsdrivende bør dere absolutt vurdere å gå gjennom samboerkontrakten med en advokat.

.

Når ektefelle eier egen bedrift

Spørsmål:

Når en er gift og har felleseie og har skaffet alt en eier etter en har giftet seg har man da krav halvparten av:
Hytte selv om den er tinglyst på mannen
Bedrift som kun står på mannen
Aksjer dem er investert i et eget AS som er registrert på mannen
Siden penger spart på mannens konto må deles, må arv deles?

Svar:

Når man er gift med felleseie, skal alt deles likt, med to unntak: Det man eventuelt hadde med inn før ekteskap, og det man har fått i arv/gave av andre enn ektefellen. Konkret blir svarene på dine spørsmål at kvinnen har rett på halvparten av hytten og halvparten av verdien av bedriften. Men arv kan tas ut utenfor deling av felleseie.

.

Samboer/arv

Spørsmål:

Spørsmålet gjelder samboere uten felles barn. Hvis en av partene faller fra og det ikke er skrevet samboerkontrakt, hvordan stiller det seg med eiendeler/verdi når kanskje den ene parten hadde med seg mer inn i forholholdet enn den andre, vil da barn av avdøde kunne forlange 50% uansett hvis det ikke foreligger papirer på dette?

Svar:

Samboere uten felles barn som ikke har skrevet samboerkontrakt eller gjensidig testament har ingen arverett etter hverandre.

.

Du skriver ikke noe om hvorvidt du eier eller leier bolig.

Spørsmål:

Min samboer og jeg kjøpte en enebolig for ca 2,4 mill for 10 år siden. Jeg hadde da 1 mill i egenkapital som vi la inn i boligen. Nå er boligen verdt ca 4,2 mill. Jeg lurer på hva som er rettferdig eierandel av boligen? Syntes dette er problematisk, siden vi sammen har pusset opp bad, kjøkken, stue med mer.

Svar:

Siden du betalte ca 42 prosent av boligen, er det ryddigst å ta utgangspunkt i denne brøken. Hvis dere videre går ut fra at dere har bidratt likt med betaling av lån og oppussing, er det rimelig å gå ut fra at du også eier halvparten av restverdien på 58 prosent fratrukket egenkapitalen. Det vil si at du eier ca 70 prosent. Denne andelen vil holde seg stabil uavhengig av verdistigning, så fremt ikke noe uforutsett skjer som at en av dere betaler ned mye mer enn den andre på lånet, eller lignende. Skriv en samboeravtale om denne eierbrøken. Hva står forresten i skjøtet om eierbrøk? Det beste er å få dette med på skjøtet også.

.

Skatteklasse 2

Spørsmål:

Hva var det man tenkte på da man endret skatteklassen til enslig forsørgende som er samboer. Greia er den at jeg er samboer med dine og mine barn. Dvs.at jeg har egne barn å forsørge (bidrag), og vi har 3 barn hver, så det er nok å bruke pengene på! Den nye loven må da være riv ruskende gal? Dette betyr at vi har ca.2500,- mindre å rutte med i mnd.etter at min samboer nå må betale mer skatt!?

Svar:

Dette må nesten politikerne svare på. Noe av poenget har visstnok vært å få det skattemessige regelverket til å overensstemme mer med trygdereglene. Det har lenge vært slik at retten til utvidet barnetrygd for eneforsørgelse også har falt bort en viss tid etter at man har blitt samboer. Grunnen er nok også i tillegg at man mener man har en økonomisk fordel som samboer med en annen voksen, ved at man da har en å dele husholdskostnader med.

Men vi er enig i at dette kan føles urimelig for mange, siden forsørgelse av barn fra tidligere forhold er noe den andre parten egentlig strengt tatt ikke bør bli tvunget av myndighetene til å delta i.

Pensjonssparing

Spørsmål:

Jeg er 42 år gammel. Er langtidssykemeldt, men ikke i arbeidsforhold – har fått vedtak om arbeidsavklaringspenger fra NAV på 3-året, uten å ha arbeidsgiver. Mitt inntektsgrunnlag er mer enn halvert i forhold til da jeg var yrkesaktiv. Jeg har ingen tilleggstønader eller -utbetalinger utover AAP. Jeg forstår at jeg bør spare til pensjonisttilværelsen, da pengsjonsgrunnlaget er spinkelt. Hvordan bør jeg spare? Er det slik at «alle monner drar», eller bør jeg ha et minstebeløp som for meg er betydelig sett i forholdt til min inntekt?

Svar:

Du skriver ikke noe om hvorvidt du eier eller leier bolig.

Dersom du ikke eier en bolig, bør du prioritere å komme inn i boligmarkedet. Dersom du ikke allerede er i boligmarkedet, kan det fortone seg som vanskelig siden du ikke har en arbeidsgiver. Om du skulle ha mulighet til å komme inn igjen i arbeidsmarkedet, vil det dermed gjøre alt enklere for deg. Dersom du allerede er i boligmarkedet og har mulighet til det utover nedbetaling lån/avdrag kan du vurdere å opprette en spareavtale. Et beløp på 500-1000 kroner i måneden i aksjefond kan da gi deg noe ekstra sikkerhet til pensjonisttilværelsen.

Det er vanskelig å si noe mer rundt dette med så lite detaljert informasjon om din situasjon.

.

Samboere og gjensidig testament

Spørsmål:

Er man nødt til å skrive «Gjensidig» testament for at en avtale skal være gyldig? Er samboer, ingen felles barn, han har ingen barn mens jeg har 2 stk. Vi bor i hans hus, hvor jeg har ikke kjøpt meg inn. Ingen gjeld. Han betaler de fleste boutgiftene, jeg mat og diverse. Han har skrevet testament der jeg arver alt ved hans død, ved brudd ikke noe. Jeg har ikke skrevet testament, må/bør jeg det? Er hans testament gyldig selv om vi ikke har såkalt gjensidig testament? Testamentet oppbevares hos advokat, hvor lenge kan det ligge der? Har hørt ca 10 år.

Svar:

Nei, man er ikke nødt til å skrive gjensidig testament. Den ene parten kan skrive ensidig testament. Men fordelen med gjensidig testament er at det ikke kan trekkes tilbake ensidig av den ene parten, som et enveis testament kan. I din situasjon er du godt sikret hvis han dør først. Dine barn arver alt etter deg nå. Velger du å testamentere til ham, har du 1/3 av din formue fri til dette. Hans testament er gyldig såfremt han ikke har barn. Men dere bør også vurdere samboeravtale for å regulere hva som skjer ved eventuelt samlivsbrudd. Blir du stående på bar bakke ved samlivsbrudd og ikke har særlig egenkapital, bør dere vurdere å fordele forbruksutgifter mellom dere. Dette for at du skal få råd til å spare. Men dette blir et forhandlingsspørsmål.

Det nye testamentet (bibelen, ekstern lenke)

.

 

Nylig gift

Spørsmål:

Jeg har nylig giftet meg med en person fra Afrika. Vi er godt opp i årene begge to,(57 og 53). Jeg har 4 barn, hus, bil etc.fra før, han har to barn. Eier en eiendom i landet han kommer fra, ellers ikke mye. Hvordan stiller det seg for mine barn, om jeg skulle falle fra først? Vi har ikke skrevet noen avtale.

Svar:

Siden dere er gift, vil lengstlevende av dere ha rett på arv etter avdøde ektefelle. Den er på 1/4 av avdødes formue, eller minst 4 G som for tiden utgjør 328.000 kroner. Resten får barna etter avdøde.

.